Sign In  Register

 

Slutte å spise mens det er mat på bordet


Dette er en tanke som slo ned i meg, nå nettopp. Bakgrunnen er at jeg har blitt en ufrivillig slanker. I stedet for å spise hva jeg kan, spiser jeg hva jeg trenger. Dermed raste kiloene av til en ny, stabil trivselsvekt. Og for øvrig lever jeg like herlig usundt som førtongue

Prinsippet med å begrense seg striden jo på mange vis mot både natur og oppdragelse. Mange har nok fått høre: "Spis opp maten din! Tenk på barna i Afrika." (Selv om både du og barna i Afrika hadde hatt det bedre om du slapp å true i deg maten afrikanerne heller skulle fått beholde selv...)

Blant økonomer har det versert lignende teser: "Vi må få olja opp av jorda før den mister sin verdi. Det var ikke mangel på stein, som gjorde slutt på steinalderen."

Mangel på måtehold er ellers ikke noe nytt fenomen:
Bølingen veit
når frå beite han skal
koma heim um kveld.
Men ovnøyta, ho
aldri veit
å høve mage-mål.

Fra Håvamål: http://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l

Overført på situasjonen generelt, så er kunsten å begrense forbruket til det som er nødvendig, og stanse før lagrene er tomme.

Et klokt menneske har sagt: "Det er ressurser nok i Verden til alles behov, men ikke til alles begjær." (Sitert etter hukommelsen.)


AA
Replies

Mahatma Gandhi
Jeg for min del har alltid sluttet å spise når jeg er mett, selv om det er mer igjen på tallerkenen. Joda, jeg fikk ofte høre det med barna i Afrika - jeg skjønte bare aldri hvordan det skulle hjelpe dem at jeg forspiste meg.

Vi spiser generelt altfor mye, og mye mer enn vi trenger. Evolusjonsmessig er vi tilpasset måltider i en helt annen størrelsesorden enn det vi mesker oss med idag (OK, kanskje med unntak av en nyfelt gnu...)

Mat er egentlig altfor billig, og pakket i altfor store porsjoner fra butikken.



orkideer i norge | www.maculata.com
Historisk har vi nok vekslet mellom faste og fråtsing. Nå er det fest hver dag.

I middelalderen var dette strengt organisert, med strenge straffer for den som ble tatt i å bryte fasten. Det var mange fastedager, som hver fredag, og langfaster før jul og påske. Faste betydde i hovedsak å holde seg unna kjøtt. Om du hadde vært så lenge borte fra folk, at du hadde mistet telling på dagene, kunne du bli frikjent for å ha brudt fasten.

Har ellers ingen trang til å gjeninnføre de gamle skikkene...

AA