Bestemme art


Et lite tre med disse bærene. Vet ikke om de er spiselige


-- Posted via biolog --
Replies

Dette er en hageplante, så den er ikke lett å finne i vanlige floraer. Vi får se om noen kjenner den...
Ikke spis! En grei regel er at ukjente frukter er uspiselige.
En mispel, kanskje bulkemispel? (kjenner ikke slekta så godt).

Fuglene er glad i fruktene i det minste.
Med raude bær er det ikkje mange å velje i, og med dei blada er bulkemispel er grei.

Fuglane spreier denne til skogen og kor som helst, kjempeproblem. Blir ikkje betre av at busken er vert for pærebrann også.
Alle bær er ment for å spises, men ikke alle kan spise alle slags bær!
Noen bær er eksklusivt for fugler, og uspiselig for pattedyr (det vil si mennesker).

Chilli er et kjent eksempel, selv om vi har utviklet en smak for det uspiselige...
Av hjemlige planter kan en for eksempel nevne leddved.
Jeg ville ha vært forsiktig med å spise bær og frukter fra epleunderfamilien i rosefamilien, som vi ikke har tradisjon og kunnskap om å spise. De fleste av disse har cyanoglykosider i frø, og noen få har det i fruktkjøtt også. Du har bl.a. en glykosidinnhold i eplefrø, som tilsvarer ca. 300 ppm blåsyre. Men blåsyre er helt ufarlig i normale mengder det er snakk om, og det blir nedbrutt i kroppen veldig fort (disse mengdene er borte innen 5-15 minutter det kommer ut i blodet). Sammen med en normalt spiser eplet rundt også. Altså en klarer da ikke å spise slike mengder med epler, så er får slike frømengder i seg, at dette er farlig. Men det er en uverifisert historie, om en figur som elsket slike frø (dem er bitre som fy). Han tørket slike frø og la dem i et glass. Når glasset var fult, så spiste han dem alle. Etter det historien sier, så ble ikke han så fryktelig mye eldre.

Så når det kommer til mispelslekta, så er det faktisk gjort målinger. Der de fleste kom på 50 ppm eller mindre. Den kan en si er harmløst. En av artene som ble målt, er bulkemispel, som kom under 50 ppm. Om dette gjelder alle bulkemispler vet jeg ikke, så derfor vil jeg ikke anbefale å spise de.

Men i den samme studien, så ble det faktisk funnet arter, hybrider og sorter, som har foruroligende innhold av cyanid.
Cotoneaster microphyllos var. melanotrichus hadde en innhold på 470 ppm blåsyre.
En varietet av pilemispel Cotoneater salicifolius var. floccosus 520 ppm
En annen varietet av pilemispel Cotoneater salicifolius var. repens 340 ppm
Hybriden Cotoneaster ×watereri 370 ppm
En sort under samme hybrid Cotoneaster ×watereri 'Cornubia' opp til 1200 ppm.

Altså det å spise noen bær ved 300-500 ppm gjør ikke mye. En skal også her spsie en del, før en merker det. Men den sorten på opptil 1200 ppm, begynner virkelig å bli livsfarlig, særlig for barn. For et barn på 20 kg, så vil ca. 15-20 g bær være dødelig.
Altså jeg tror bulkemispel er trygg å spise, men jeg vet ikke. Derfor anbefaler jeg ingen å spise det eller.

Kilden på disse tallene er:
Frohne, Dietrich og Pfänder, Hans Jürgen: Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians Timber Press Inc. 2005 ISBN 0-88192-750-3
Side 331.