Search in Topic

Replies

"Lavlandet" er et begrep som neppe lar seg definere presis.
Sletteområdene, dalbunnene og de lave åstraktene opp til ca 200-300 (i Sør-Norge; nordover vil slike grenser gå lavere) er i alle fall "lavlandet", på den annen side er de fjellnære strøkene og fjellet over ca 700 m (igjen i Sør-Norge) definitivt ikke "lavlandet", men hvor en skal trekke grensa er det ikke noen fasit for.
Når en bruker dette begrepet i forbindelse med utbredelse av planter, mener en bare at denne planta har et sørlig utbredelsesmønster, dvs. at den er varmekjær. Slike planter har en nordgrense et eller annet sted langs kysten, og også en høydegrense mot innlandet/fjellet.
Denne grensa vil være ulik for ulike arter - det betyr at hva en mener med "lavlandet" vil bety ikke helt det samme for de ulike artene.
Svært mange varmekjære arter er vanlige i det vi kaller den nemorale sonen (eike/edelløvskogssonen) og i den boreonemorale sonen (blandingssskogsonen), og forekommer mer flekkvis/spredt i den sørboreale sonen (barskogssonen med innslag av edelløvskog), men stanser mer eller mindre helt når vi kommer over i den mellomboreale sonen (den rene barskogssonen). Noen henger med opp gjennom den mellomboreale og nordboreale sonen (fjellskogssonen) i varme, sørvendte stup og rasmarker, og stanser i skoggrensenivået.
Vennlig hilsen
Jan Wesenberg
botaniker
Daglig leder i Norsk Botanisk Forening
Sletteområdene, dalbunnene og de lave åstraktene opp til ca 200-300 (i Sør-Norge; nordover vil slike grenser gå lavere) er i alle fall "lavlandet", på den annen side er de fjellnære strøkene og fjellet over ca 700 m (igjen i Sør-Norge) definitivt ikke "lavlandet", men hvor en skal trekke grensa er det ikke noen fasit for.
Når en bruker dette begrepet i forbindelse med utbredelse av planter, mener en bare at denne planta har et sørlig utbredelsesmønster, dvs. at den er varmekjær. Slike planter har en nordgrense et eller annet sted langs kysten, og også en høydegrense mot innlandet/fjellet.
Denne grensa vil være ulik for ulike arter - det betyr at hva en mener med "lavlandet" vil bety ikke helt det samme for de ulike artene.
Svært mange varmekjære arter er vanlige i det vi kaller den nemorale sonen (eike/edelløvskogssonen) og i den boreonemorale sonen (blandingssskogsonen), og forekommer mer flekkvis/spredt i den sørboreale sonen (barskogssonen med innslag av edelløvskog), men stanser mer eller mindre helt når vi kommer over i den mellomboreale sonen (den rene barskogssonen). Noen henger med opp gjennom den mellomboreale og nordboreale sonen (fjellskogssonen) i varme, sørvendte stup og rasmarker, og stanser i skoggrensenivået.
Vennlig hilsen
Jan Wesenberg
botaniker
Daglig leder i Norsk Botanisk Forening

Nei, lavland er så upresist som det går an. Og svaret til Jan er også så "salomonisk" som et svar på dette bør være. Jeg er enig med ham. Problemet "lavland", iallfall hva planter angår, oppstår når vi kommer til våre tre nordligste fylker. Her vil mange typiske fjellplanter opptre helt i strandkanten, samtidig som mange "lavlandsplanter" fortsatt henger med. I tillegg - og dette gjelder først og fremst Øst-Finnmark - kommer en del arter med hovedsakelig russisk utbredelse innafor norsk terretorium. Disse opptrer som lavlandsplanter, men har likevel klar vestlig og sørlig grense. Her spiller både temperatur (rimelig høy sommertemperatur og svært lav vintertemperatur) og historiske faktorer inn. Kommer vi enda lengre nordover, til Svalbard, bryter begrepet lavland helt sammen. Men problemet forsvinner ikke. Det fins ei rekke særegne havstrandplanter i Arktis, og havstrand bør jo definisjonsmessig være "lavland" godt som noe.
Klaus
Klaus Høiland
Avdeling for botanikk og plantefysiologi
Biologisk institutt
P.b. 1045 Blindern
N-0316 Oslo
Klaus
Klaus Høiland
Avdeling for botanikk og plantefysiologi
Biologisk institutt
P.b. 1045 Blindern
N-0316 Oslo
Email Member
Loading...
Send Private Message
Loading...
Send Topic
Loading...