Hei!

Du spør om noe vesentlig. Etikken bak kloning er ikke bare det å kunne produsere nøyaktige kopier av seg sjøl. Skrekkscenariet med tusenvis av Hitlere, Saddamer eller Busher for den saks skyld, er vel helst bare science fiction (i den sammenhangen vil jeg anbefale filmen "Boys of Brazil" om kloning av Hitler).

Et mer reelt problem er rett og slett det DNAet som brukes i kloning. Sauen Dolly utvikla etterhvert flere defekter, og hun døde lenge før hun hadde fullført et normalt saueliv. Vi må huske på at DNAet som brukes er et "gammelt" DNA. Gammelt i den forstand at det har befunnet seg i en kroppscelle like lenge som donor har levd. F.eks., en gammel mann på 80, som ønsker å klone seg sjøl, får en sønn som har et DNA som er 80 år gammelt når gutten fødes. Poenget ved kjønnscellene og reduksjonsdelingen er at det under meiosen blir "lest korrektur" av DNAet. Dårlige biter blir byttet ut (f.eks. ved overkryssing) eller reduksjonsdelingen blir mislykket. Dette vil si at det DNA som dannes ved en meiose og som brukes ved den kjønnete befruktningen nærmest må betraktes som et "feilfritt" DNA (sjøl om feil kan oppstå - ellers hadde vi jo ikke hatt så mange arvelige sjukdommer). Jeg vet ikke helt hvilke kroppsceller som blir brukt til kloning, men uansett vil det være celler hvis DNA bare har vært gjenstand for vanlig mitose og derfor ikke "korrekturlesing". Det kan inneholde feil og mangler som vil slå ut på avkommet som uforutsette sjukdommer. Og kanskje helt ukjente sjukdommer fordi vi ikke vet noen ting om hva feil og mangler på et gammelt DNA vil føre til. (Sikkert interessant for en genetiker, men ikke særlig interessant for det klonete individet.)

En annen ting er at det klonete individet blir genetisk mindre likt opphavet enn eneggete tvillinger. Dette fordi den cellen som DNAet føres inn i har sine egne organeller (mitokondrier) med DNA fra mor-individet. Så sjøl om kloningen har sitt kjerne-DNA fra donor, vil mor-eggcellen som DNAet inplanteres i ha moras cytoplasma og moras mitokondrier (vi arver alltid mitokondrier fra mor, ikke far). Dette vil selvfølgelig gjøre at kloningen er litegrann forskjellig genetisk.

Det siste, som har vært fokusert på tidligere, er jo at kloningen og donor er svært forskjellige i alder. Eneggete tvillinger vil ha "fordelen" ikke bare å ha identisk genom fra både mor og far, men også identisk alder. Vokser de opp sammen, vil de motta mer eller mindre like kulturelle inntrykk. Og her understreker jeg "mer eller mindre", for forskning på eneggete tvillinger har vist at de svært ofte utvikler seg ulikt i voksen alder, sjøl om barndommen har vært felles. Enda verre vil det være når aldersforskjellen er minst 20 år, helst 40-70 vil jeg anta. Da blir de kulturelle forskjellene så store, at et klonet individ ikke blir mer likt donor enn barn blir sine foreldre.

Klaus

Klaus Høiland
Avdeling for botanikk og plantefysiologi
Biologisk institutt
P.b. 1045 Blindern
N-0316 Oslo