Hvilke svever?


Kommer disse inn under skogsvever eller beitesvever eller ingen av delene? Tidlig blomstrende i brattberg, Karmøy 16.5. Bladene i rosett sterkt håret o dels matt rosa/fiolettaktige på undersida. Baserik bergart, løvskog nær voksestedet.
Replies

Glem sveve. Slekta er til de grader ødelagt av publingslystne taksonomer at den er hinsides all redning.
Ha-hæ? Vet ikke om jeg skal le eller grine, men du har sikkert rett. Taksonomer har gjort det så innvikla at svever ikke kan artsbestemmes mer...Da får jeg gjøre det selv;-) ved å gi de navn etter stedene de vokser på. Denne blir da fiskåsveve!
Det aller meste av skaden skjedde på slutten av 1800-tallet, da Sverre Oskar Fredrik Omang begynte samlebåndspublisering av svevearter, og det hele endte opp på mange tusen fulle arter. Som det står i Wikipedia, "for dette arbeidet oppnådde han ry som en av de fremste kjennerne av den vanskelig definerbare slekten både i Norge og internasjonalt".

Det handler vel om at det var et veldig snevert biologisk artsbegrep som rådde på den tiden. Hvis det er reproduktive barrierer er det en art. Og siden Hieracium er apomiktisk og setter frø uten befruktning, er det per definisjon reproduktive barrierer mellom hver eneste stamlinje. Ergo - fulle arter.

Det store problemet er at når et takson først er publisert, er det umulig å bli kvitt igjen. Da er det nomenklaturregler som gjelder, og det er et mareritt å rydde opp i prioriteter og type-eksemplarer. Selv om man finner et mer håndterlig system, med mer realistiske avgrensninger, er det ikke gitt hva de forskjellige enhetene skal hete.

Fremdeles er det en stillingskrig mellom "lumpers" og "splitters" i systematikken. Et berømt kontemporært eksempel er flueblomslekten Ophrys. På det meste er det beskrevet 254 fulle arter i Europa, og noen insisterer fremdeles på det, men det er ingen som i praksis klarer å holde alle disse fra hverandre. Genetisk har det hele vist seg å gruppere seg greit i 16 enheter - som også sammenfaller med de enhetene en trent feltbotaniker kan klare å skille mellom ute i virkeligheten. Men de 254 navnene er jo der, og noen må rydde i dem.

Her er det faktisk det samme artsbegrepet som er ute og går, som hos svevene. De 254 Ophrys-artene er utskilt på grunnlag av antatt unike pollinatorer. Altså - reproduktive barrierer. Men hvem har sittet og nistirret på disse plantene for å forsikre seg om at ikke "feil" veps av og til kommer for å pare seg med blomsten? De som har brukt litt tid på det kan rapportere om at utroskap faktisk er ganske vanlig, og dermed ramler hele korthuset sammen. Så har vi 238 arter som ikke eksisterer i virkeligheten.
Har ikke genetikken og gensekvensering kommet til botanikken? Eller er det ikke der det står?
Som svar på spørsmålet ditt - de forskjellige seksjonene er "ad-hoc" enheter basert på Omangs originale arter. Det er bare et uformelt forsøk på å gjøre det litt mer håndterlig. Egentlig burde hele slekten behandles på nytt fra bunnen av.

Men fremdeles er det nokså subtile karakterer som brukes, og det trengs fullstendig materiale. Bare bilde av korgene hjelper ikke. Grunnbladene, behåring, forgreiningsmønster, alt er like viktig om man skal lande i en seksjon. Du må ha full dokumentasjon av hele planten, i detalj.

Og selv da vil mange spørre seg hva som egentlig er poenget. Disse seksjonene er jo ikke nødvendigvis meningsfulle.
Jo, hvis noen ville påta seg en DNA-gjennomgang av Hieracium kunne det sikkert være mulig å ende opp et sted. Men så er det nomenklaturen igjen. Hva skal de hete? Og hva er referansen? Her er det ligninger med mange ukjente. Jeg innbiller meg et sisyfos-arbeid av dimensjoner.
Ettertiden prøver å "forskjønne" Omangs såkalte innsats for svevene. F.eks. er dette omtalen i engelsk utgave av Wikipedia:

Simen Oscar Fredrik Omang ( 1867 –1953) was a Norwegian botanist.

He was born in Hamar, and graduated as cand.real. in 1895. He specialized in the genus Hieracium , and described several new species of the genus.[1]

He was the father of Reidar Omang.[2]


Uthevelsen er min.

Som Dag inngående beskriver er Hieracium en uendelig hengemyr hvor selv den mest standhaftige kommer til kort. Eneste løsning må være at en internasjonal botanisk kongress simpelthen forkaste *samtlige* arter og navn publisert, og så bare tillater nye beskrivelser basert på genetikk. Det kan gi noen års pusterom før kaoset er tilbake?
Takk til dere alle for svært interessante synspunkter med innsikt i artsproblematikk/systematikk. Vi ser vel litt av det samme "kaoset" også i insektverdenen og til dels i fugleverdenen?
Det er jo ikke sikkert kaoset behøver å komme tilbake. Hvis man får opp noen fornuftige grupperinger med DNA, så bør jo det være nokså stabilt.

Det er uansett ingen enkelt definisjon på "art" som er helt almengyldig. Mye av kaoset kommer vel nettopp fordi noen insisterer på en bestemt, snever definisjon, og prøver å presse en mangfoldig natur inn i trange båser.

Det som alltid slår meg med dette er hvor kontraproduktivt det er. Det tilslører istedenfor å fremme kunnskap. Vi vet mindre enn vi ellers ville gjort. Og det gjelder jo ikke bare sveve - vi har jo også øyentrøst, bjørnebær, marikåpe og mange andre.

Reidar Elven skriver f.eks. om øyentrøst: "Norske øyentrøst har ikke vært systematisk studert siden Jørgensen (1919). Vi har egentlig ingen oversikt over hvilke arter vi har og hvor de finnes. (...) Før eller senere må noen ta seg noen år og ny-revidere norske øyentrøst, men det blir neppe herværende forfatter."
(artikkelserie "Bakgrunn for endringer i Lids flora", Blyttia)