Slyngplante i plenen


Jeg har fått en slags "slyngplante" i plenen. Stilkene ligger 1-2 cm ned i plenen og har lilla blomster. Det har nå spredd seg over store deler av plenen.

Noen som vet hva dette er og tips til fjerning?

Replies

  • 1
  • 2
  • >
  • >>
  • of 2 pages
Det er korsknapp, i leppeblomstfamilien. Den vokser i gressmark og kratt og er relativt vanlig.
Grei å luke. Ellers er dette en plante som blomstrer tidlig på sommeren og visner ned av seg selv senere. Ville definitivt ikke brydd meg om å gjort noe for å bli kvitt den.
Tusen takk for lynrask respons! Noen tips til bekjempelse? Den tar snart over hele plenen.
Hei Håvard, takk for tips. Jeg så ikke svaret ditt før jeg spurte om bekjempelse.

Men i fjor så var bladene veldig dominerende i plenen hele sommeren. Se dette bildet tatt 31/7.
Ok, tja ... De er som sagt enkle nok å luke for hånd.

Ellers har f.eks. Felleskjøpet kjemiske alternativer, https://www.felleskjopet.no/alle-artikler/alle-artikler-hjem-og-fritid/artikler-om-hage/slik-blir-du-kvitt-ugress/
- som muligens er fint om man vil ha en steril gressplen med bare gress.
KorsknappOpprinnelig postet av Siri K
@Siri K Rolv er heller en dårlig kilde altså. Der blir ingen eller minimale medisinske effekter blåst opp som ballonger. Mens da bieffekter og giftvirkning blir pent og pyntelig kostet under teppet. Skal en ha medisin, så spør legen eller apoteket.

Altså te av korsknapp er helt ok en gang i blant, men ikke noe en bør drikke daglig. Slike aromastoffer har ofte en giftvirkning i store doser eller tatt ofte over tid. Peppermynte er bl.a. nevnt på denne listen. Jeg er også sikker på, at korsknapp hadde vært her den, og hvis dem hadde vurdert at den blir brukt.
https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.2903/j.efsa.2009.281
Det meste vi spiser av planter, er giftig, eller uheldig, i for store mengder. Foredlete arter har mindre gifter, eller antibeitestoffer, enn opprinnelige arter, men disse kan også føre til intoleranser, om de spises mye over lengre tid. Mange blir matintolerante overfor hvete (der det spises mye brødmat eller pasta) og ris (der ris er en basis i kostholdet).

Som alltid gjelder det å få i seg litt ymse. Kjøtt er det aller beste, om det ikke er for mye antibiotika og annen møkk i det. Fisk er sunt, men det er lett å bli allergisk overfor det. Noen er til og med fiskehyperallergiske. Noe sånt finnes ikke for storfekjøtt eller kylling.

Jeg er helt enig i at lege og apotek er veien å gå for legemidler, men synes det er interessant med gamle dagers urtemedisiner.

Du nevner peppermynte. I Nord-Afrika drikkes peppermyntete som vi drikker kaffe. Den konsumeres altså i store mengder, uten at noen later til å oppleve ubehagelige effekter av denne urteteen.
Noe av problemet er vel denne konspirasjonsteorien om "big pharma" - alt du får på apoteket er drevet av profittbegjær og ingen bryr seg om folk dør så lenge de tjener sine milliarder. Vi skjønner alle at det er et lite korn av sannhet der, men det får være grenser for paranoia. Alt i dette samfunnet gjøres for å tjene penger på det, det betyr ikke at det er mordere løs overalt.

Men så går noen til den motsatte ytterlighet, og sier at alt som er "naturlig" er bra for oss. Joda, selsnepe og liljekonvall er helt naturlige.

I gamle dager hadde de ikke så mye å holde seg til av fakta. At det ble spist mye søterot betyr ikke at det virker mot noe som helst. Også er vi slik innredet at vi gjerne søker bekreftelse på det vi gjerne vil tro på. Så ble noen friske, som man kanskje ville blitt uansett, og så tok man det som en bekreftelse på at det "virket".
Mye av gamle dagers medisin er reinhekla rør, som "likt helbreder likt". Men en god del planter har blitt analysert for innholdsstoffer, og mange har definitivt en medisinsk effekt. Nå er det jo sånn at moderne medisiner har foredlet virkestoffene, og er derfor utvilsomt bedre.

Mine innlegg med lenker til Rolvs nettside er mest ment som kuriosa. Jeg bør kanskje begynne å poengtere det. Til nå har jeg antatt at folk her på SEB er i stand til å tenke sjæl.
 

  • 1
  • 2
  • >
  • >>
  • of 2 pages