Bestandssvingninger hos orkideer


Anders Lundberg påpeker noe svært viktig i sin pågående (?) artikkelserie i Blyttia om orkideene på Jæren: Det er helt normalt med dramatiske svingninger i individtall fra år til år, og man skal være uhyre forsiktig med å utlede noe som helst om bestandsstørrelse og evt tilbakegang basert på tellinger i enkeltår. Det trengs lange serier, og helst at det regnes i normalintervaller, ikke absolutte tall.

Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg var innom min favorittlokalitet for hvit skogfrue, i eik/lind/hasselskogsliene ovenfor Ålvik i Hardanger. Her er det relativt enkelt tilgjengelig, så jeg pleier å se innom et par ganger i året. Jeg har visst om denne lokaliteten siden 2004. Normalt ser du fortløpende 4-5 blomstrende skudd rundt deg mens du klyver gjennom hasselkratt og vivendel, kanskje opp mot tusen tilsammen i hele området.

Men i år er det bonanza! Det tyter ut hvit skogfrue overalt, det er nesten umulig å sette foten ned uten å tråkke en overende. De går ned på veikantene og helt inn i hagene til folk. Det har de forsåvidt gjort før, men aldri har jeg sett slike mengder:

Jeg opplevde noe av det samme i Brevikskogen i Porsgrunn i 2002. Det var første gang jeg var der, og stor var min forbauselse da jeg plutselig la merke til at det var flueblom omtrent på hver eneste kvadratmeter i skogen. Jeg kunne sette meg ned nesten overalt, og der sto det to-tre stykker rett foran nesen på meg. Siden jeg aldri hadde vært der før trodde jeg det skulle være sånn. Siden har jeg vært der flere ganger, på de samme stedene, og hver gang endt opp med å bruke en hel dag på å lete opp maks to eller tre planter.

På Jæren har jeg vært mye. I 2013 fant jeg min første grønnkurle på Orre. Det var bare to planter å oppdrive. Så ble jeg møtt av dette synet i 2016:

Alt dette har noen implikasjoner. Jeg har f.eks. lenge ment at søstermarihånd er en art i rask ekspansjon, basert på hva jeg har sett i Telemark er den ikke truet i det hele tatt; tvert imot. Men så er det kanskje gjort noen enkelttellinger på enkeltlokaliteter, og så har det blitt ringt i alarmklokker. En lignende konklusjon ble nylig trukket i Blyttia angående flueblom på en gitt lokalitet. Hvitkurle, brudespore og nattfiolene er andre arter som også kan oppføre seg ganske uforutsigbart.

Det er klart at noen orkideer virkelig er i fare, som rikmyrsartene på Sørøstlandet, honningblom, myrflangre og knottblom. Men det er mest på grunn av utbygging og storskala ødeleggelser av voksestedene. Ellers tror jeg vi er tjent med en viss edruelighet, og Anders Lundbergs artikler er viktige bidrag.
Replies

  • 1
  • 2
  • >
  • >>
  • of 2 pages
Dette var veldig spennende å lese @Dagf. Orkideer er underlige. Kan de leve et underjordisk liv over flere år og ta næring fra mychorizzapartneren?
Ja, det er nok nettopp det de gjør. Huldreblom er kanskje ikke så spesiell som vi tror, den tar bare litt lengre pauser. Men det som er det mest overraskende når man kommer over disse "overskuddssesongene" er hvor store mengder det må være der nede. Rotknollene og jordstenglene må sitte ganske tett.
Dette minner meg om da jeg på turorientering plutselig kom over en åker av grov nattfiol. Tidligere har jeg bare sett noen få eksemplarer av gangen her i Oslo, så jeg fikk fullt hakeslepp, og levde på opplevelsen i flere uker.

Nå er vel grov nattfiol en nokså banal art for Dagf, men for meg var det stort! cool
Ikke i det hele tatt smile Så sent som i fjor skrev jeg et innlegg her om grov nattfiol, 2019 var tydeligvis et spesielt godt år for den her på Vestlandet. Det bugnet av den på veikantene, og jeg mente alle burde få det med seg.

Jeg har faktisk et spesielt forhold til grov nattfiol. For noen år siden benket jeg meg foran en klynge av dem rundt midnatt, væpnet med kamera og blitz, fast bestemt på å ta en av disse nattsvermerne på fersk gjerning. Det tok sine timer, men i firetiden hørte jeg en umiskjennelig brumming, og der satt den, en mauresvermer. Det ga meg nok oppmuntring til å holde ut en time til, og så kom det en til. Da sviktet blitzen, og vekk var den.

Jeg prøvde det samme med flueblom i Brevikskogen, men den gikk ikke. Der skjedde det ingenting, gitt... wink



Her er forresten det mislykkete bildet uten blitz. Fantombilde...
Jeg har sett det innlegget før. Imponerende engasjement - å holde seg våken en natt for å fotografere nattaktive sommerfugler! thumbsUp
Det er alle disse <blip> naturfilmene vi ser på TV, ikke sant... wink Standarden er så vanvittig høy, det ligger så avsindig mye arbeid og tid bak hvert eneste minutt av dem, at du nesten må ha backing av BBC eller NG for ikke å virke som en komplett dilettant. Eller så må du være Audun Rikardsen, som virker å ha et veldig høyt forbruk av kameraer i 40 000 kroners-klassen. Men så blir jo resultatet hakeslepp.

For meg var det bildet et enormt adrenalinkick, beskjedent som det var i forhold til de ovennevnte. Sånn sett passer overskriften "min biologiopplevelse" bra. Jeg tjener riktignok mitt brød som fotograf, men i en annen sammenheng. Orkideene er labour of love. Jeg slet ut mine første floraer og fuglebøker som tiåring, og leste Fægri som tolvåring, så dette har vært med meg lenge.

Jeg vokste opp med Sverre M. Fjeldstad, all ære til hans pionerinnsats og inspirasjon, men det virket på en måte mer overkommelig. I dag forventes det at du ligger under en heller på Hardangervidda uten å røre deg i to uker for å få det bildet du vil ha.
Den sinnssvake innsatsen som legges i naturfilmer, betyr at det svarer seg økonomisk.

Og det gir meg håp for menneskeheten. smile
Ja, det er sant smile
I min ungdom var eg litt med på tre av prosjekta til Sverre M. Fjelstad. Eg var borti nokre sjarmøretapper, men han hadde sine døgn ute han også. Nesten ein månad i skogen for eit innslag i Naturmagasinet om orrfugl er ein bra pionerinnsats, litt før 1970. Så kom revolusjonen med fargetv, og det var på han igjen.
Fortell, fortell! smile

Det er vel ikke akkurat noen hemmelighet?
 

  • 1
  • 2
  • >
  • >>
  • of 2 pages