Planter med giftig frukt

Jeg har forstått at frukt er noe plantene bruker til å få spredt frøene sine, en slags måte å «bestikke» dyr og fugler til å transportere frøene på. Men hva med planter som har giftig frukt, for eksempel tysbast? Er giftig frukt en ulempe for planten? Eller er det slik at frukten kan spises av noen få dyrearter, og at planten har nytte av at det begrenses til disse artene? Eller har det nytteverdi for planten på annen måte?

Replies

Ja, giftige frukter er jo et paradoks. Men mange fugler tåler frukter som pattedyr ikke tåler, f.eks. liljekonvall, slyngsøtvier, belladonnaurt, tysbast, leddved. Ofte er de modne fruktene ikke det giftigste på de giftige plantene, sjøl om de er giftige nok.
Er det fugler som spiser frukten fra tysbast? Og er det på denne måten planten får spredt frøene sine?

Ja!
Bær kan umulig oppstå uten at det er "noe" i miljøet som selekterer for at fruktene skal bli saftige. Og det kan bare være "noe" som selektivt tar de aller saftigste fruktene og dermed bidrar til å spre frøene. Dette "noe" er nødt til å være fugl på tempererte breddegrader - lengre sør i verden kan det også være f.eks. aper eller fruktspisende flaggermus. Bærene i tysbastslekta er derfor 100 % sikkert oppstått som en tilpasning til fuglespredning av frøene.
Også vår konkrete tysbastart spres i dag med fugl.
Er det bare frukten som er giftig hos tysbast ? Det vokser noen eksemplarer oppe i marka hos meg, innenfor området jeg bruker til sauebeite. Tidligere generasjoners forvaltning av tysbasten har involvert jerrykanner med diesel og fyrstikker, men jeg synes den er litt eksotisk...


Sauebonde & Cand.Ikke
For oss mennesker er hele planta giftig. Det er kjent bl.a. at folk som har forsøkt å bite over kvister av den for å ta med seg de pene blomstene hjem, har hovnet opp i slimhinnene i svelget slik at de har fått pusteproblemer.
Men hvor giftig den er for beitende dyr - og i hvor stor grad dyra beiter den, vet jeg ikke.
Ulike arter reagerer ulikt på giftstoffer. Barlind er f.eks. kjent som giftig for oss (alt utenom frøkappen), og det sies at den er svært giftig for hester. Mens f.eks. hjort beviselig beiter barlind, tilsynelatende uten problemer.
Generelt ville jeg tro at det var mer om å gjøre for planta å ha giftstoffer i assimilerende organer (blader/kvister) enn i organer som nettopp skal tilbys dyr for å spre frøene. Slik sett burde bærene være det minst giftige på planta. Men hvordan det er i praksis, må en spørre hos farmakologer eller toksikologer.