1) Dette kommer an på hvilke jordperioder vi tenker på. Fram til karbon-perm var det karsporeplantene som regjerte (f.eks. kullskogene) hvor særlig kråkefotplantene og snellene dominerte. I tørkeperioden som fulgte fra og med slutten av perm, var frøplantene mer suksessfulle, og karsporeplantene tok aldri igjen det tapte. Frøet er bedre tilpasset tørke. De første frøplantene som utbredte seg var nakenfrøete, mest bartrær, konglepalmer, tempeltrær og de utdødde bennettinene. Det mest vellykkete hos frøplantene var imidlertid da de dekkfrøete blomsterplantene oppsto. Da fikk vi frukt og blomster. Her skjedde viktig ko-evolusjon mellom planter og insekter - og diversiteten skjøt fart. Dessuten er de dekkfrøete ei utrolig plastisk plantegruppe som har klart å tilpasse seg et hvert klima og alle andre økologiske forhold.

2) Det er opplagte fordeler å være diploid. Det gir to kopier av genene. Skadelige mutasjoner (som oftest er recessive) vil da demmes opp. Fordelen å være haploid er mer diffus, men forklaringen kan mulig være den jeg har tatt opp, men da med negativt fortegn. Skadelige recessive gener vil da slå ut i full dose (forutsatt at de også påvirker den haploide generasjonen) og utrydde individene som inneholder skadelige gener. Typisk er jo at den diploide generasjonen "vinner" etterhvert som evolusjonen går fra moser -> karsporeplanter -> nakenfrøete -> dekkfrøete.