Det har gått noen år siden jeg var aktiv her inne, men jeg nå må jeg komme meg opp fra dypet, og vake. Av ulike årsaker ble det smått med observasjoner og rapporteringer. Etter som tiden gikk, ble jeg stadig mer hekta på Finland, og for tre år siden tok jeg utflytting. Men før den tid, ble det noen fotturer, ikke så langvarige, men jeg sendte mine observasjoner til såvel denne siden som til artsobservasjoner.no. Jeg syntes det var interessant som hundre prosent amatør, å bli nærmere kjent med Guds skaperverk i all sin rikdom. Nå og da kunne det hende at hjertet slo ekstraslag, da jeg forsto at ett og annet funn var ekstra interessant, ikke bare for meg selv, men også for fullbefarne biologer som sysler med dette på heltid. Må jo bare innrømme at det var litt stas å være den første med funn av nordlig kvisthatt i Finnmark https://www.sporenbiolog.no/Topic/Posts/40530?pagenum=1&archived=0 og også første funn av hvit kragesopp i Finnmark https://www.sporenbiolog.no/Topic/Posts/40127?pagenum=1&archived=0 .

Nå har tiden gått og jeg har blitt utlending (noen kilometer utenfor Helsinki), men gjør fortsatt mine observasjoner, fortsatt på hundre prosent amatørnivå. Rapporterer ikke lenger til Artsobservasjoner.no, men iNaturalist.fi. På en av mine daglige sykkelturer fanget mitt skarpe sideblikk, som forøvrig sørget for fornyelse av førerkortet, en detalj som gjorde at jeg snudde for å se om det var noe av interesse. Det lignet på det som på norsk har fått så mange dialektiske kjælenavn, som "rikule", "knåta", "kåte". Orakelet konstaterte med hundre prosents sikkerhet at dette var en kreftkjuke, og fikk tilslutning fra sin finske kollega, trolig med samme software. Vel, jeg hadde aldri tidligere sett noen kreftkjuke, og enfoldig nok rapporterte jeg observasjonen som dette. Observasjonen hadde ikke rukket bli gammel før det kom et spørsmål om hvilket tre objektet befant seg på. Som gammel finnmarking har jeg ikke så stor erfaring med mange høyvokste trær, og jeg, som bare såvidt vet hvordan et juletre ser ut, forsøkte eliminasjonsmetoden. Det var ihvertfall ikke gran, trolig heller ikke furu, ikke bjørk, ihvertfall ikke dvergbjørk. Det tok ikke så lang tid før det kom en annen identitet. Vedkommende foreslo Diplodia tumefaciens (finnes der en norsk betegnelse på denne?) og viste til andre observasjoner av lignende objekter, bl.a. i Sverige. Det skal visstnok være en sykdom som angriper barken på noen løvtreslag. Javel, jeg endret betegnelsen i samsvar med forslaget, og etter en stund kom det samme forslaget fra en annen. Stor var overraskelsen da jeg etter et par søk fant at tilsvarende observasjon ikke tidligere var gjort i Finland. Kartet var tomt! Hyvää Joulua!

Moralen i denne beretningen er at innenfor en rekke vitenskaper er amatørenes bidrag verdifulle, og i mange sammenhenger avgjørende. Den innsats som gjøres av amatørene gir betydelig informasjon til de profesjonelle. Hilsen fra Finland til alle dere på forumet, som med største tålmodighet besvarer alle spørsmål om nær sagt hva som helst.