Replies

Fra internt i næringa må jeg bare påpeke at ditt inntrykk er veldig polarisert. De aller fleste jeg snakker med er langt fra rovdyrmotstandere, men de ønsker at vedtatt politikk overholdes. Og det må jeg også si - du kan ikke påstå at areal er politikk og rovdyr er natur - begge deler er like politisk styrt.
De "store sakene" vedr. rovdyr er pr i dag de tilfellene der man bevisst tillater etablering av rovdyr i beiteprioritert område.

Når man i ett vedtak gjør et område til beiteprioritert område, og i neste vedtak foreslår omstillingsmidler for å få beitebrukere i det samme området til å slutte med beitedyr fordi rovdyrtrykket er for stort - da er det litt for stor grad av inkonsekvens i politiske vedtak.

Men jeg skjønner at det er lett å få et polarisert inntrykk av diskusjonen, det er jo tross alt de som roper høyest som høres best.

Menneskets store problem er begrepet tomt eller slutt. Så langt i vår historie har vi kunnet flytte når ressursene i et område tok slutt.

Nå er det ikke lenger noen steder å flytte til, så noen drømmer om å rotslå seg på Mars...
Polarisert eller ikkje. Det er talspersonar for beitenæringane som uttrykker seg slik om arealpress og rovdyr i offentlege møte. Eg fekk inntrykk av at dei meinte det dei sa. Men det kan forklare mykje viss det er slik at dei som driv med hytteutvikling ikkje ser grenser i form av strekar på kart eller at nokon andre kan ha andre behov, men blir drive av genar og svolt når beitearala blir hyttebyar.

Men det var saltet.

Det er ei endring til når ein vurderer dei siste 30 åra elelr så. Salting av vegar, med det resultat at ein del dyr står i vegbana og sleikar i seg frå asfalten.

Vegkantane har etter kvart nokre endringar. Det verkar som ein del salttolerante artar som ein kjenner frå kysten no er på veg til vegkantar i innlandet. Sannsynlegvis er graset i vegkantane etter kvart noko meir salthaldige enn gras elles. Når vegkantane blir gjødsla med kompost (kantslått) to gongar for året, er vegkantane det som held seg grønast lengst om hausten og blir tidlegast grønt om våren, utanom fulldyrka jord. Dyra som held seg langs vegen får altså tak i noko som dei moglegvis har bruk for, eller i alle fall kan lette deira situasjon viss dei blir meir produktive. Dei betalar med å bli køyrd i hjel. Dessutan er det eit spørsmål om dei blir meir produktive. Eg har inntrykk av at slaktevekta på hjortevilt generelt er på veg ned. Eg er usikker på om dyrevelferdsrekneskapen er positiv eller negativ når det gjeld dette saltingstiltaket i alle fall. Dessutan er det ein del natur som får meir enn nok med salt.
Jeg tror (med understrek) ikke at de relativt få veistrekningene som blir salta, kan forklare de endringene en ser f.eks i slaktevekt hos hjortevilt. Hvis du søker på publikasjoner fra Nord Universitet, Tor Kvam m.fl, er det en lang tidsserie med undersøkelser av elg (tannsnitt og livmorundersøkelser) og statistikk fra jaktmateriale der det er en helt klar nedgang i slaktevekt hos kalv, samt en helt klar forskyving av brunsttidspunkt. Blant annet... I dette området er det begrensa med veistrekninger som blir salta - og viltet har dessuten tilgang til salt fra sjøkanten dersom de vil ha salt - så jeg stiller meg tvilende til at veisalt kan ha noen stor innvirkning.

Jeg hører derimot at de "veikant-blandingene" som Vegvesenet benytter seg av er veldig populære hos viltet, selv om jeg egentlig ikke tror at dette er med på å øke viltpåkjørsler betydelig. De fleste påkjørslene skjer nok på grunn av rene krysninger av vei, ikke at viltet oppholder seg på/langs veien.
På Østlandet er det nok slik at veisalt trekker elg til veien. Romerikes blad hadde nettopp en reportasje om en hel elgflokk som slikket salt. (Saken ligger bak betalingsmur, så jeg har ikke lenke...)

En annen sak er at her deler E6 sommer og vinterbeitene, så påkjørsler under trekk er nok også av betydning.

Biologisk sett mener jeg at moderne regulert jakt (med rettet avskyting) går langt i å fylle rollen til de store rovdyra, og jegere er også stort sett flinke til å ta ut dyr med "avvikende" adferd, både fordi de fleste jegere er bevisst sitt ansvar - men også fordi jegeren i utgangspunktet er en opportunist, og reinen som skiller seg ut fra flokken blir et lettere bytte enn den som gjemmer seg i midten.

Opprinnelig postet av JonIB


Så du tror at en vanlig jeger vil skyte en litt sliten, og muligens skrantesyk, rein fremfor en spreking med flott gevir? Hallo?
Så du tror at en vanlig jeger vil skyte en litt sliten, og muligens skrantesyk, rein fremfor en spreking med flott gevir? Hallo?Originally posted by Siri K


Statistisk sett får ca 85% av jegerne tildelt simle, kløftbukk eller kalv og i de tilfellene handler det nok stort sett om å finne rett dyr, heller enn å finne det største. Og ja, min erfaring er at de aller fleste jegere er veldig bevisst at skrapdyr skal tas ut. Delvis har også lokal forvaltning premiert slikt uttak bl.a med gratis jaktkort påfølgende år til jegerne som skjøt de minste reinskalvene.

På elgjakta er det definitivt ingen tvil om at vi tar ut "skrapdyr" dersom disse påtreffes, definitivt.
Eg skal ikkje påstå så mykje kva jegerar gjer og ikkje gjer. Men eg veit at jerven startar på oppdraget 1.1. og han held på til 31.12. Reinsjegeren startar opp 20.8. og held på ein månad. Viss reinen blir smittefarleg i slutten av august, så kan jo jakt vere ei løysing. Viss dyra blir sjuke når dei blir sjuke, så vil jo smittemoglegheita vere der ein stor del av året. Det vil elles ikkje overraske meg om jerven er flinkare til å sjå sjuke dyr tidleg enn det jegerar gjer.

Sjølv om det er lengre jakttid på dei andre hjortedyra, vil jakt berre vere ein del av løysinga. Salt til desse dyra verkar som risikoauke som lite truleg kan bli vega opp av noko anna.
Det vil elles ikkje overraske meg om jerven er flinkare til å sjå sjuke dyr tidleg enn det jegerar gjer.
Originally posted by Øystein F


Nei, det ville ikke overraske meg heller - og som du sier har jerven et fortrinn med at den jakter hele året. Likeledes vil det nok være ekstra tydelig i forholdet mellom jerv og rein, både fordi reinen er et stort byttedyr til jerven (egentlig sinnsvakt imponerende at den lille skrotten på 10-12 kg klarer å legge ned voksen rein) og på grunn av reinens forsvarsstrategi som flokkdyr der det ofte vil være mange dyr å velge i og dermed lettere å finne dyr med svakheter kontra de andre hjortedyra som opptrer alene eller i små grupper.

Når det er sagt, er dette åpenbart ikke til hinder for at jegerne også opptrer opportunistiske og tar det dyret som er "enklest" å få tak i, og likeledes at de spesifikt går etter dyr med lyter. For meg som har jakta i noen tiår, er dette ganske åpenbart - man merker jo at det er stor individuell forskjell på dyra man jakter på, enkelte er "håpløse" mens andre "går rett i garnet".