Det er flere ting som kan drive reaksjoner:

- redoks-potensiale
- forskjeller i syrekonstanter eller elektronegativitet
- når noe bunnfelles
- når noe forlater løsningen i gassform

Her har vi nettopp den siste situasjonen. Det som driver reaksjonen er at karbonationer (CO3--) fra sodaen sammen med hydrogenioner (H+) fra oksalsyra gir karbonsyre, som dissossierer til karbondioksid og vann. Karbondioksiden forsvinner opp i lufta, og siden det hele styres av massevirkningsloven (dvs. likevekter), så vil denne lekkasjen av karbondioksid gjøre at stadig mer karbonsyre dissossierer, og dermed vil det påvirke likevekten mellom de to stoffene som reagerer, slik at reaksjonen vil gå nærmest helt ut mot høyre.

Poenget er å lære seg å kjenne igjen ulike typer reaksjoner. Her er det ingenting som skifter oksidasjonstall, altså er det ingen redoksreaksjon. Det er en reaksjon mellom en syre og et salt, dvs. potensielt betyr det at de to syrekonstantene vil bestemme hvor likevekten innstiller seg. Men i tillegg er dette et spesialtilfelle der reaksjonen mellom syra og saltet er koblet til en reaksjon nr. 2 der et av produktene hele tida unnslipper fra fasen. Dermed blir dette den altoverskyggende faktoren som driver hele systemet.

Det første stoffet du har skrevet er oksalsyre, syrer karakteriseres av at de kan gi bort H+. Det andre stoffet er en base som kan ta opp H+, da er det grunnlag for en kjemisk reaksjon! Når en syre og en base blandes så får man et salt. Reaksjoner med karbonat er veldig vanlige i kjemi på vgs. (elskes nok av lektorene i udir, og er en gjenganger på eksamener). Jeg foretrekker å skrive en nettoioneligning, for å se hva som egentlig skjer i reaksjonen din:
2H+ + (CO3)^2- =>H2CO3 (karbonsyre som er meget ustabil)<=>CO2(g)+H20
Å tilsette karbonat brukes i analytisk kjemi for å påvise syrer.

per ardua ad astra

Ok. Litt klarere nå. Så var det bare å lære seg å kjenne igjen reaksjonene da..