I bronsealderen og jernalderen lærte mennesket seg for første gang å utvinne metaller fra malm. Ved å bruke ved som brensel fikk man smelteovnene opp i imponerende temperaturer, og da man senere bygget dem enda større og tok i bruk store blåsebelger ble temperaturen enda høyere.

Men det krever som sagt mye brensel i form av trær (samt fossilt brensel som kull, men velger å begrense dette innlegg til å kun omhandle planter som kan dyrkes i levende live).
Også planter uten vedvev brenner godt, f.eks. gress og bambus, urter, palmetrær og selv kaktus, andre sukkulenter og vannplanter dersom plantevevet tørkes lenge nok til at alt vannet fordamper. Temperaturen blir likevel ikke like høy som når man fyrer med tradisjonell ved.

Så finnes det noe informasjon hvor høy temperatur som er mulig å oppnå i den forbindelse?

Ild har som kjent vært helt avgjørende for utviklingen av den menneskelige sivilisasjon. Men dersom man forestiller seg at mennesker bodde på en øy av brukbar størrelse, rik på malm og mineraler (men uten kull), og de begikk samme tabbe som befolkningen på Påskeøya og hugget ned og utryddet all skog, både trær og vedaktige busker. I motsetning til folket på Påskeøya døde de ikke ut, men måtte begrense matproduksjonen til korn, rotfrukter, bær, belger og frø fra urteaktige planter, fiske, alger, sauer o.l. Kanskje til og med en type palmetre. Og byggematerialene til redskaper og bygninger begrense seg til knokler, stein og leire.
Disse menneskene ville fremdeles fremdeles koke maten sin over bål laget av de plantene som enda vokste på øya.
Ville de noen gang vært i stand til å bygge ovner tilstrekkelig effektive til å utvinne metall fra malm, samt fremstille glass og andre materialer som krever sterk varme, når de ikke hadde ved å fyre med?