Sentrale perspektiver i Charles Darwins Origins of Species?


I verket "On the Origins of Species (1859), av Charles Darwin, argumenteres det for en evolusjonsprosess, fra enkle til komplekse organismer. Herunder en seksuell seleksjon, der adaptasjon til miljøets krav og utfordringer, spiller inn for å få videreført arvematerialet. Kampen for tilværelsen, en streben etter overlevelse og reproduksjon, er et annet sentralt poeng.

Deretter kommer ideen om variasjon innen arten, og en overproduksjon av avkom. Det oppstår tidvis mutasjoner, men jeg er usikker på om han kommer inn på dette temaet.

Alle artene på Jorden er i slekt med hverandre, som deler av den samme utviklingsprosessen og forandringen. Her anvender han treet som en metafor, hvor hver art er ulike grener på livets utviklingstre.

Mitt spørsmål er hva som er hovedpoengene hos Darwin, for han går mye inn på anatomi og tilpasning av ulike organer, til de respektive miljøers krav og utfordringer for overlevelsen. Han skriver eksempelvis om krabbearter, som har migrert ned i grotter, og gradvis mistet synssansen. Dette på grunn av manglende bruk av organet.

Kjente Darwin til hominider, som Homo Habilis og Australopitecus Afarensis? For han mente at vi er rasjonelle høyere aper?

Ble litt langt dette, sliter med å få klarhet i hans mylder av ideer og empiriske innsikter. Tusen takk for innspill. smile
Replies

Darwins hovedpoeng er at arter utvikler seg, og at det skjer ved utvalg av de individene som er best tilpasset forholdene.

Et "førdarwinistisk" syn, for eksempel Linne, var at alle arter var skapt i et øyeblikk, slik det står i Bibelen. "Gud skapte, men Linne ordnet", skal Linne ha sagt.

Darwin hadde sett utvikling i husdyravl, han var blant annet opptatt av dueavl. Der har en ved systematisk utvalg fått frem de merkeligste former. Han fant at det samme skjedde ved naturlige prosesser.

Så vidt jeg har forstått, kjente Darwin ikke til Mendels arbeid med arv. Heller ikke til fossile hominider. De fleste slike funn ble gjort fra 1930-tallet og fremover. Han så likevel en klar linje mellom aper og mennesker. (De hadde kritikerne vondt for å godta...)

"The missing link" var et argument mot Darwins teori, et manglende ledd mellom aper og mennesker.
Hei igjen, takker for flott svar men hva med den seksuelle seleksjonen? Tenker på om det er de best tilpasningsdyktige, med et adaptivt (relativt sett) arvemateriale, som får avkom og føres videre? Det er flokkens overlevelse, gjennom generasjonene som står i fokus? Så er det plutselige mutasjoner, noen gunstige, andre mindre gunstige, som kompliserer bildet.wink
Den seksuelle seleksjonen fører til mye rart. For å tiltrekke seg det andre kjønn utvikler noen arter ekstreme trekk. For eksempel påfuglens hale. Mange av disse trekkene er negative for individets evne til å overleve, men de som tross alt klarer seg viser seg at de har gode gener.

Samtidig gjør seleksjonspresset at utviklingen av og til drives inn i det absurde.

For å ta et eksempel fra menneske: Brede hofter hos kvinner er tiltrekkende. Det betyr at hun (i teorien) får lette fødsler. Bredden på hoftene sammenlignes med bredden på midjen, så en smal midje viser brede hofter. Derfor ble korsettet oppfunnet. Det sies at på det mest ekstreme fikk noen kvinner fjernet de nederste ribbenene for å bli enda smalere.

Seleksjonen er blind og viljeløs. Som det heter i visa: "Det som skjer, det skjer!" Det vi ser er resultat av tilfeldigheter. Noen har tilfeldigvis lykkes og blitt (for) mange. De som ikke lykkes forsvinner stille i glemselen.