Hvordan har fisk spredd seg til tjern og myrkulper uten bekker?


Hei.
I nærheten av hytta så har vi ei myr med noen dype kulper i midten. Det renner ingen bekker inn i den og ut av den kun en liten sildrebekk. Det er sikkert minst 1 kilometer til nærmeste vann nedstrøms og det er bratt. Oppe i denne myra så lever det ørekyt og jeg lurer på hvordan den kan ha kommet seg dit. Jeg kan ikke forstå at den har vandret opp bekken og jeg kan ikke tro at noen mennesker har satt ut ørekyt der(men kan jo ta feil). Hva tenker dere.

I et annet lite tjern oppe i berget der så lever det tryter. Tjernet er kanskje 50 meter langt og 20 meter bredt. Dette tjernet har ikke bekker hverken inn eller ut og det er sikkert en kilometer til nærmeste vann, Tror dere at denne stammen har blitt satt ut av mennesker? Men jeg skjønner ikke hvorfor de skulle gidde å bruke tid til å kultivere et sånt lite tjern med tryter. Det er jo en lang vei å gå med fisken.

Hvor lenge kan en slik isolert stamme overleve før innavl og genfeil tar knekken på den?
Replies

For det første er det utrolig hva mennesker kan finne på.
En del spredning av ørekyt skal visstnok skyldes forveksling med ørrretyngel.
Ellers kan det være at forholdene var anderledes da fisken kom inn.
I det store bildet ser vi det på fiskenes innvandring etter istiden: De artene som kom sist ble stoppet av landhevingen.

Hvis grunnpopulasjonen er stor nok, tror jeg vi snakker om "geologisk tid" før den dør ut. Vi har for eksempel isolerte laksstammer, som lever hele sitt liv i ferskvann. Det må de ha gjort siden en tid etter siste istid.
Ja, til det Limnoan nevner, det er jo folk som systematisk fremdeles sprer fisk bevisst. Fordi artsantallet å fiske på betyr noen for en gjeng forskrudde "sportsfiskere". Så er det de som vil hevne seg på andre ved å sette ut gjedde. Og nettopp ørekyte har jo vært agnfisk nr en i innlandsstrøk. Men så er den jo også tidlig innvandrer som østfisk. Husk at landskapet endret seg, morener holdt vann i et nivå mens det seinere drenerte ut fordi morenene raste ut ved, så der det har vært store vann og elver, har det i neste periode vært annerledes. Samme med myrer, de er jo vann som har grodd igjen i mange flate områder, finner du et myrområde med pytter langt unna nærmeste bekker og store vann, husk at de har grodd igjen gradvis. Det kan godt ha vært fisk der i tusenvis av år uten at det er så lett å avgjøre ved et overfladisk blikk på det. Underjordiske bekker og vann under myroverflata er heller ikke så lett å se. Elver skifter også retninger (bl a fordi de nevnte morenene som sperrer raser ut) og det betyr f eks at fisk av samme art kan ha flere opprinnelser i samme vassdrag. Slike eksempler er det nok mange av. F eks kan det også bety at du ikke ser forskjeller på enkelte stammer i sidevassdrag og hovedvassdrag i enkelte elver, fordi de i lange perioder har hatt felles løp. Merkelig nok kan morener forklare det også.
Dessuten tviler jeg på at innavl og genfeil kan kverke bestander som produserer så mange avkom som fisk vanligvis gjør. En annen ting som kan tenkes er at fugl transporterer fisk over vannskiller. Spørs hvordan små fisk kan overleve fordi noen har oppbevart dem i kroa for så å gulpe dem opp noe seinere, f eks for å fore avkom. Kanskje er det mulig. Noen arter har også såpass tøyelig munnhule og svelg at der er det kanskje mer mulig at mindre fisk overlever for å komme seg over et hinder etter noen minutter. Litt verre å tenke seg at de skulle overleve klotransport med alvorlige skader, men kanskje også noe så utenkelig over så langt tid, enkelte tilfelle?