Fremmedarter


Hei!

Jeg vet ikke helt hva jeg lurer på, men jeg har viklet meg inn i et komplisert etisk dilemma angående fremmedarter, og skulle gjerne hatt noen perspektiver fra fagfolk.

Det begynte med at jeg ville sjekke fremmedartslista 2018 for å finne ut hvilke planter som er forsvarlige å ha i hagen min, uten å skade norsk natur. Jeg ville ha arter uten risiko i følge fremmedartslista, og som er gode for stedegne insekter og slikt. Men jeg ønsker også frukt og bær og andre matkilder, og da er det plutselig mange fremmede arter som frister, hvorav ganske mange har økologisk risko på fremmedartslista.

Da blir det en moralsk avveining mellom å forstyrre naturen via hageplantene mine som gir meg litt mat, og å forstyrre naturen via bonden som må produsere tilsvarende mat ekstra. Bonden driver mest sannsynlig med gjødsling og sprøytemidler i fravær av økologisk mangfold, mens jeg prøver å utvilke hagen min etter prinsipper fra en skoghage, med mangfold og fravær av både pløying og gjødsling og sprøytemidler. Det virker for meg som om min matproduksjon er mye bedre for planeten enn bondens produksjon. Men for å få til skikkelig mangfold av vekster som faktisk er fristende å spise, så er det nødvendig med fremmedarter. Hvor invasive fremmedarter kan jeg ha før jeg gjør like mye skade som godt? Det er ikke aktuelt å kontrollere hageplantes spredning med bærnett o.l.. Hagen skal drifte seg selv, det er mye av poenget.

En annen ting er at det finnes argumenter for at fremmedarter er en god ting. Jeg leser en bok av Fred Pearce som heter The New Wild. Der påpekes det at alle arter på ett eller annet tidspunkt var fremmede, og at arter prøver å spre seg hele tiden, men ikke gjør skade på sunne økosystemer. Det er på isolerte øyer med begrenset artsmangfold, og i områder med menneskelig påvirkning, at vi ser de store invasive artene bre om seg, og at når de invasive artene har gjort jobben sin med å fikse en ubalanse, så følger artsmangfoldet etter. For velfungerende økosystemer, bidrar fremmede arter til økt artsmangfold, og de fremmede arter som klarer å fortrenge stedegne arter, de skaper et nytt økosystem som har arter bedre rusta for nåværende klima. Å beskytte stedegne arter blir da å hindre naturens tilpasning, mens introduksjon av fremmede arter blir å hjelpe naturen på vei.

Hvordan skal man finne den riktige tilnærmingen oppi det her?
Replies

Egentlig er det ganske enkelt: så lenge de holder seg innenfor hagegjerdet, er det ikke noe problem.

Så det handler ikke egentlig om "fremmed" vs "ikke fremmed". Det handler om hvor stor risikoen er for ukontrollert spredning. Og der har du litt innflytelse. For det første unngå arter som er kjent for å spre seg lett. Vær spesielt oppmerksom på fuglespredning! Busker som har bær er ofte spesielt risikable - f.eks. mispler, rødhyll etc. Problemet med disse er at de ikke spres en halv meter om gangen, men kanskje en halv kilometer om gangen.

For det andre, ha kontroll på avfallet, inkludert jordmasser. Er du i tvil, brenn, eller pakk i søppelsekker og lever på avfallsstasjon.

Den boken du henviser til er et temmelig naivt synspunkt. Jeg har stor sans for folk som tenker kontrært, men dette er en manglende forståelse for helhetsbildet. Ikke bare fortrenger det hjemlige arter direkte (det er vanskelig å se hvordan sitkagran kan legge til rette for noe som helst) - men det gjør at det totale artsmangfoldet "flates ut" og regionens særpreg forsvinner. Alt blir det samme overalt. Spesialister vil aldri klare seg i et slikt scenario, det er bare generalistene som har fordel av det. For plantenes del - "ugress". Vil vi ha ensartet vegetasjon overalt? Nei, det vil vi ikke.
Helt enig med Dagf. De som stadig hevder det gode med fremmede arter skjønner ikke farene. De ser bare de få fordelene de selv opplever. De får mat av det eller tjener penger på andre måter av det. Eller de er bare opptatt av eksotiske utseender.
Tenk heller på at økosystemene er utviklet over tusener av år og at det er massevis av arter som folk flest ikke opplever, presise tilpasninger mellom arter som ødelegges fordi enkelte får konkurranse fra andre nye arter i område. Og noe av det verste kan være forholdvis nære slektninger fra andre verdensdeler fordi de delvis konkurrerer direkte om de passende nisjene og næringsmulighetene. Om de i tillegg har med seg sykdommer og parasitter så kan katastrofene begynne å stå i kø.
Takk for svar! Men jeg føler ikke svarene helt tar inn over seg spørsmålet. Kanskje jeg har formulert meg dårlig.

For det første, kan vi bare glemme å holde ting innenfor gjerdet. Tanken er at hagen skal kunne stå uten vedlikehold, som betyr at de plantede artene skal kunne gjøre sin naturlige spredning uten at det er et problem for naturen. Hagen skal også fungere som et grønt plaster på bebodd areal, som forlenger naturen inn i bebyggelsen. En må derfor regne med spredningsmulighet for samtlige arter. Det er i en slik situasjon at jeg ønsker hjelp til å vurdere hvilken grad av økologisk risiko som kan tenkes forsvarlig.

Jeg skjønner at risiko og forsvarlighet er vage begreper, men jeg skal prøve å gjøre det tydelig definert.

Med økologisk risko mener jeg slik det står i fremmedartslista. Der er risikoen et produkt av spredningspotensial og økologisk effekt. Blåleddved har stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt, som gir den kategorien «svært høy risiko». Det er selvfølgelig både litt tilfeldighet i hvordan man definerer en slik risiko, og det finnes begrenset kunnskap i vurderingen, men prinsippene bak vurderingen er uansett noe jeg ønsker å ta hensyn til når jeg velger hageplantene mine.

Forsvarlighet betyr at planten er det beste alternativet til å tilby en gitt funksjon. La oss si for enkelhets skyld at funksjonen er matproduksjon. Det som gjør et alternativ bedre enn et annet, er at det gjør mindre skade på naturen, i en eller annen form for kombinert vurdering av ulike fordeler og ulemper. Dette blir selvfølgelig subjektivt, men jeg tror man kan gjøre noen gode forsøk som er bedre enn å gjøre ingenting.

La oss si jeg starter med en tom hage som bare har kortklipt gressplen. Det er tilnærmet ingen økologisk nytte av arealet som habitat, men det er noe fotosyntese som lagrer karbon i jorda. Samtidig kjøper jeg all min mat på matbutikken, som er produsert med konvensjonelt jordbruk, der det finnes store monokulturer, sprøytemidler og kunstgjødsel. Disse jorbruksområdene har lite artsmangfold, dyrker fremmede arter og bruker mye energi i produksjon av sprøytemidler og næring, i tillegg til at jorden blir brukt opp / mister mikrolivet.

Hvis jeg nå velger å dyrke sukkererter på en liten flekk i plenen min, og jeg ikke bruker sprøytemidler eller næring eller noe annet slikt, så må det vel være bedre for planeten at jeg får litt av maten min fra sukkerertene enn å kjøpe noe tilsvarende på butikken. Sukkererterter er så omfattende dyrket i Norge over lang tid, at påvirkningen på norsk natur allerede har skjedd eller er for sent å påvirke. Jeg føler dette er et enkelt eksempel på noe som er forsvarlig i dagens klimasituasjon.

I den andre enden av skalaen har vi blåleddved, som er en fremmedart som sprer seg med fugl og fortrenger stedegne arter og derfor har fått svært høy risiko. Da må denne risikoen settes opp mot nytten av å ha planten. Som bærbusk (haskap-sorter) er den meget nyttig fordi den tåler nordisk klima, gir tidligere bær enn det meste annet, og gir sunne og gode bær. Det blir kanskje mest riktig å tenke at de erstatter kjøp av amerikanske blåbær på butikken, men tilgjengelig tidligere på året. Når man her skal veie fordeler mot ulemper, må man tolke hva risikoen faktisk medfører av ulempe.

Uansett hva man synes om fremmedarter, spredning, sykdommer, bærekraft, truede arter og klima, så kommer man ikke unna at det er en avveining mellom bevarelse av lokalt økosystem mot nytten planten gir. Det er ikke så enkelt som å si «hold det innafor gjerdet», for industrielt landbruk er utenfor, og det er alternativet. Og det lar seg ikke gjøre å tilby et alternativ til matbutikken med stedegne arter. De plantene jeg leter etter er reelle alternativer til folk som hverken vil endre kosthold eller bli gartner på fulltid. Nemlig et alternativ til de som ellers kjøper alt på butikken. Har man velsmakende alternativer i hagen, letter man byrden på jordbruket. Og de fleste gode alternativene er fremmedarter som til en viss grad er invasive. Da må man veie fordeler mot ulemper. I mitt syn er økt matproduksjon i egen hage en veldig viktig fordel ettersom industriell matproduksjon er en stor del av klodens problemer. Da er det verdt det å ha litt økt turbulens i lokalt økosystem.

Hvor grensen går, det blir nok ingen helt enig om, men jeg tror det finnes mange matkilder som er bedre enn at man gjør like mye godt som galt. Det må vel til syvende og sist bli min egen vurdering. Uansett ønsker jeg et mest mulig informert valg med kunnskap om hva de negative konsekvensene jeg godtar faktisk er. Derfor skriver jeg i dette forumet.

Jeg ønsker innspill rundt hva de ulike risikoene faktisk betyr i et større bilde. Jeg skal prøve å illustrere med noen tanker nedenfor.

Fremmedartslista har en risikovurdering som går ut på at arten har vært i utstrakt bruk i flere hundre år. Da får den ikke noe risikovurdering. Jeg tolker det som at de tenker at arten uansett har blitt såpass introdusert i norsk natur, at det ikke gjør noen forskjell om folk sprer arten. Slike arter kan ha vært fremmede invasive sykdomsbærere, men det gjør ingen forskjell lenger. De er forsvarlige å ha i hagen.

Noen fremmedarter er vurdert til ingen risiko fordi de ikke er invasive og ikke medfører kjent økologisk effekt. Disse er forsvarlige å ha i hagen.

Noen arter er vurdert til lav risko pga invasjonspotensiale, uten kjent økologisk effekt. Jeg tenker at disse er forsvarlige hvis de gir litt mat, ettersom de kun fortrenger litt areal, men ikke truer noe.

Noen arter er vurdert til lav risko pga lavt invasjonspotensiale og liten økologisk effekt. Disse har faktisk påvist fortrenging av noe kritisk, men de sprer seg sagte. Her må fordelene være noe større for å forsvarligjøre etter min mening.

Begge de to siste kategoriene ser jeg på som en mild forstyrrelse i lokalt økosystem. Spørsmålet mitt blir da hvor skadelig dette faktisk er sammelignet med for eksempel den instrømningen av fremmede arter som uansett spres uten oss mennesker. Økosystemer utvikles konstant og endret klima endrer også på hvem som er best tilpasset. Forandringene skjer kanskje mye raskere nå enn før, men det er ikke en grunn til å bevare truede arter som uansett ikke kommer til å klare seg. Hvis en fremmedart fortrenger en stedegen, går ikke artsmangfoldet ned, det bare endres. Det er både naturlig og nødvendig for et sunt økosystem, som er nødt til å holde seg robust. Vi må tåle artstap, men ikke tap av variasjon. Men selvfølgelig ønsker vi å guide planeten inn i en bedre situasjon med minst mulig turbulens underveis. Det er her jeg mener litt turbulens i norsk flora er mye bedre enn den massive forstyrrelsen av avskoging og ørkenifisering.

En annen ting er hvor viktig jeg er i sammenhengen. Hvis jeg ser hos artsdatabanken at en plante er observert i store deler av landet, og den selges i Norge, men har risiko, hva hjelper det at en enkeltperson velger å være strengere med plantekjøpet enn alle andre hageiere og lovskrivere?

Kanskje blir det tilsvarende mer uansvarlig å være blandt de første som innfører en fremmedart som ikke er observert i Norge før (og ikke finnes på fremmedartslista)?
Spørsmålet ditt er en avveining av to onder, det ene globalt, det andre lokalt. Det blir meningsløst å sette dem opp mot hverandre, som om det ene rettferdiggjør det andre. Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig.

Det handler fremdeles om at du må vurdere risikoen for ukontrollert spredning. Hvis det skjer, er det faktisk ditt ansvar.

Jeg får egentlig et inntrykk av at du ikke helt forstår hvor mye skadevirkning fremmede arter kan ha. Og noen er verre enn andre, og noen er ekstremt mye verre enn andre. Men vet du på forhånd hvilke?

Har du sett et rynkerose-kratt på Jæren, eller en sitkagranskog, eller gravbergknapp på tørrbakker i Oslo-området, eller hele skogholt fulle av mongolspringfrø, platanlønn og sibirportulakk på Vestlandet? Da vet du at de tar fullstendig over, og alt som fantes der fra før forsvinner for godt. Og det er bare et par tilfeldige og helt opplagte eksempler!

Hvis du planter potet og havre går det sikkert fint. Men vit hva du putter i jorden. Det er ditt ansvar.