Spiselig?


Hva heter og kan man spise dem?


-- Posted via biolog --
Replies

Eg ville ha starta med å sjekke hagtornslekta. Kan vel hende ein av dei utanlandske kan ver svaret.
Hvis du må spørre hva det er, skal du aldri spise det!
Hvis du må spørre hva det er, skal du aldri spise det!
Opprinnelig postet av Dagf
Tipper Sigrid stoler så mye på oss, at hun er villig til å gamble livet sitt på at vi totalt ukjente for henne har rett. Takk for tillitserklæringen! smile
Er det ikke lett å se at dette er små epler, at det er i rosefamilien og at det er en type hagtorn?
Og dermed spiselig som andre frukter i rosefamilien.
Enig med Torborg. Ikke noe stor matverdi men heller ikke farlig.

Vi flere ukjente pluss egen dobbeltsjekking på nett kan være tryggere en hva de fleste foreldre lærer barna sine, en må lære fra et sted og det er jo det denne plattformen er til.


-- Posted via biolog --
Angrer litt på at jeg spurte i grunnen. Dersom denne plattformen byr på denne typen dialog syns jeg det blir litt useriøst. Jeg og datteren min var ute og gikk sammen og jeg sendte inn da hun hadde lyst til å få svar her inne.


-- Posted via biolog --
@ Sigrid Tangen Ikke la deg skremme av at noen er nokså krasse!
Når det kommer til hva som er spiselig, er det skremmende muligheter for å finne feil informasjon på nettet. Derfor glemmer enkelte å være diplomatisk når de svarer.
Kjernen i rådet "Hvis du må spørre hva det er, skal du aldri spise det!" er et godt råd.
Det er for eksempel mange bær, som er mat for fugl, men giftig for mennesker og andre pattedyr.
Derfor er det sikrest å regne med at alt som ikke er mat er uspiselig. Kanskje en går glipp av en og annen delikatesse, men unngår samtidig å få i seg noe skadelig.
@Sigrid Tangen: Her får du det seriøse svaret:
Rosefamilien (som denne tilhører) kan deles opp i 3 grupper, eller underfamilier om du vil. I den ene Rosoideae finner du roseslekta, mureslekta, jorbærslekta, bjørnebærslekta og ganske mange andre. Den andre Dryadoideae finner vi kun reinrose i norsk flora. Men i den tredje underfamilien med navnet Amygdaloideae finner du eple, rogn, asal, den du har her (en i hagtornslekta), svartsurbær, pærer, hegg, morell, plommer og veldig mange andre (så og si alle som vokser som trær).

De artene som du finner i Amygdaloideae, inneholder nesten alle stoffet eller stoffene amygdalin og/eller prunasin. Amygdalin har fått sitt navn etter denne underfamilien.
Hva er disse stoffene? Spør du sikkert. Jo, de kalles cyanoglykosider. Disse to er stoffene som spaltes til sukker, benzaldehyd (mandelessens) og blåsyre. Forskjellen mellom prunasin og amygdalin er at prunasin inneholder 1 druesukkermolekyl, mens amygdalin inneholder 2 druesukkermolekyler. Ellers er de to molekylene like.

Vi kan starte med epler. I eplefrøene er det amygdalin, som tilsvarer ca. 300 ppm blåsyre. Altså ppm står for PartsPerMillion. Så 1 g med eplefrø, vil gi 0,3 mg blåsyre. Den dødelige dosen av blåsyre på mennesker er anslått til 1 mg/kg kroppsvekt. Altså en person på 50 kg, vil dø av 50 mg blåsyre.

Et vanlig eple kan vi si veier 100 g. I dette eplet finner vi kanskje 1 g frø. Hvis en person på 50 kg skal dø av en cyanidforgiftning av å spise epler, trenger han/henne å spise ca. 150 g frø. Hvis vi da sier det er 100 g epler / g frø, blir dette 15 kg epler. Altså dette er umulig, og det er trygt. Men det er da verdt å merke seg, at du vil bli veldig dårlig av mye lavere dose enn dette.

Inne i frøene, som du finner inne i steinene, til kirsebær, hegg, fersken, plommer, aprikos m.m. er det prunasin, som tilsvarer mere cyanid /g frø. Altså disse frøene er enda farligere. Men vår fordøyelse klarer ikke å gjøre noe med f.eks. en hel kirsebærstein, altså frøet inni forblir trygt og forsvinner ut bakveien.
Mandler er også frøene fra noe veldig likt, men her har vi avlet vekk cyaniden. De opprinnelige mandlene, som da er de bitre mandlene, er nå ikke i salg lenger. Dette er nettopp på grunn av forgiftningsfaren av cyanid.

Så kan vi gå tilbake til din hagtorn. Vet vi hvor mye cyanid der er i dens frø? Jeg vet ikke, men det blir nok ikke totalt feil å anta, at det er noe lignende epler. Vet vi hvor stor prosentandel vekten av frøene utgjør av den totale vekten? Jeg vet det ikke, men jeg antar at her utgjør vekten av frøene mye større andel av totalvekten.

Så hva betyr dette? Hvis du bare spiser noen få hagtornbær, er det nok helt trygt. Fleste pattedyr har mekanismer for å fjerne cyanid ganske så fort ifra blodet. Problemene oppstår når du får inn for mye for fort.
Men om du spiser flere hundrede gram med hagtornbær, er jeg ikke sikker lenger, om du vil få en (lett) cyanidforgiftning eller ei.
En lett cyanidforgiftning er ikke verdens undergang, og en får da normalt ikke mere enn oppkast og kanskje åndenød.

Men her står vi ved sakens kjerne. Er det så lite cyanid av totalvekten av hagtonbær, at en kan spise det en lyster? Jeg er ikke så sikker på det.
Når en sammenligner med listen nedenfor og cyanidinnhold i mispelfrukter, er det mye her vi ikke vet. Jeg ville ikke ha anbefalt noen å spise hva som helst, når vi ikke er 100 % sikre av følgene av dette.

Mens vi er inne på dette. Så blir det også frigjort cyanid, når du kjenner mandelsmaken av rogneblader. Merk mandelsmaken kommer også fra amygdalin/prunasin.
Merk at om du har laubærhegg i hagen eller andre steder, inneholder dens fruktkjøtt cyanoglykosider tilsvarende ca. 200–250 ppm blåsyre.

Merk at også mispelarter inneholder disse glykosidene. De målte har et innhold av cyanid, og de med under 50 ppm blir derfor sett på som uproblematiske.
  • Cotoneaster acutifolius (pekingmispel) < 50 ppm
  • Cotoneaster bullatus (bulkemispel) < 50 ppm
  • Cotoneaster divaricatus (sprikemispel) < 50 ppm
  • Cotoneaster franchetii < 50 ppm
  • Cotoneaster multiflorus (blomstermispel) < 50 ppm
  • Cotoneaster sternianus < 50 ppm
  • Cotoneaster microphyllos var. melanotrichus 470 ppm
  • Cotoneaster salicifolius var. floccosus (en varietet av pilemispel) 520 ppm
  • Cotoneaster salicifolius var. repens (en varietet av pilemispel) 340 ppm
  • Cotoneaster ×wateri 370 ppm
  • Cotoneaster ×wateri 'Cornubia' < 1 200 ppm
Men når de nærmer seg 500 ppm, og særlig kryper over 1000 ppm, kan vi si de er livsfarlige.
Tusen takk for seriøse svar til sist. Dette var interessant. Jeg spiser aldri noe jeg ikke vet hva er forresten, og tilbyr heller ikke dette til mine barn, i tilfelle enkelte skulle tro det. Takk for meg ellers, jeg vil finne meg en app med mere nøytrale svar.



-- Posted via biolog --
Sigrid, jeg skjønner at det var min spissformulering som fikk noen pigger til å reise seg wink Beklager, jeg misbedømte mitt publikum. Jeg legger meg flat.

Tingen er at vi får veldig mange av disse spørsmålene, og de fleste av dem kommer fra folk som ikke kjenner tyttebær fra tiriltunge. Men nå er det blitt så in med kortreist mat at mange ser ut til å være villig til å putte hva som helst i munnen, bare det er "lokalt".

Ikke du, Sigrid, jeg skjønner det nå. Men veldig mange andre. Og så blir man litt lei av å svare det samme hele tiden: vær forsiktig, dette kan potensielt være livsfarlig. Og da blir det fristende å spissformulere.