2 spørsmål om DANIELLCELLEN


Hei!

3 spørsmål til Daniellcellen:

1. Hvorfor brukes sinksulfat i glasset med sinkelektroden og kobbersulfat i glasset med kobberelektroden?

2. Saltbroens funksjon er å lage en sluttet krets, siden elektronene ikke kan vandre gjennom den. Hvorfor kan de ikke det?

3. I stedet går ioner fra saltbroa til hver sitt begerglass og hensikten er å utjevne ladningsforskjellene. Hva skjer uten saltbroen? Vil det da ikke gå ett eneste elektron fra sink til kobber?
Replies

1) Prinsippet er at metall og ioner skal være av samme element. Hadde sink stått i kobbersulfat, ville kobber bli felt ut direkte på sinken. Da hadde det ikke blitt noen strømkrets. Ved sinkpolen går metallet i oppløsning, mens kobberioner blir utladet til kobber på kobberpolen.

2) I motsetning til metall kan væske ikke lede elektroner. Evnen til å lede elektroner er et særtrekk ved metaller.

3) Det kalles en strømkrets hva tror du skjer om ringen blir brutt?

AA
Supert! Takk for svar! Det var faktisk akkurat det jeg trodde var svarene - godt å høre:) Betyr det at hvis man ikke setter opp saltbroa så vil ikke ett eneste elektron gå over en gang? Kan dette sammenlignes med magnetisme? At kobberionene "kjenner" sinkatomene lengre unna og når sink da har 2 elektroner i ytterste skall og ønsker å kvitte seg med disse, så vil elektronene dras mot kobberet?

Men uten saltbroa vil ikke noen gå, likevel?

Et siste spørsmål om ioner: løses disse alltid i vann? Vi har ikke ioner i lufta f.eks, har vi vel? Når sinkstanga avgir elektroner og zink2+-ioner dannes, hva er da forklaringen på at de løsner slik at sinkstanga mister masse?
Du skriver også at væske ikke kan lede elektroner...

Hva skjer egentlig når man får strøm ned i vann? Det er jo dødelig...

(hårføner i badekaret, eks...)
Ioner er ladde partikler (atomer/molekyler). De løses i vann, fordi vann er et polart løsemiddel. Ladningen i et vannmolekyl fordeler seg slik at hydrogen er mest positivt, oksygen mest negativt. I oppløsning vil oksygenet i vannet søke seg til positive ioner, hydrogenet til negative. På den måten får ionene et skall av vann rundt seg.

Ioner kan også være i andre stoffer enn vann. I saltkrystaller sitter ionene fast i ionebindinger. I luft og andre gasser kan ioner dannes for eksempel ved elektriske utladninger. Da blir gassen i stand til å lede strøm, ioneledning. Lyn er et prakteksempel. Lynstrålen følger en kanal av ionisert gass.

Vann leder strøm ved ioneledning, det vil si det må være ladde partikler som kan føre strømmen. Helt rent vann er den dårlig leder, men ledningsevnen øker med økende saltinnhold. En bruker faktisk ledningsevne som et enkelt mål på vannets saltinnhold.

At rent vann er den dårlig leder, er grunnen til at en bruker saltvann i saltbroer.

AA