Problem medbiologisk vekst i sjøvannsinntak


Vi har et biologisk problem med sjøvanninntaket vårt og håper på hjelp fra dere til å løse det. Inntaket ligger på 40 meters dybde innerst i en arm av Nordfjorden. (ca 1 ½ meter fra bunnen). Vannet strømmer inn i røret via 1 1/2 cm brede spalteåpninger. Problemet består av at finsilen i andre enden av røret går tett av noe som vi mener er biologisk vekst. Vi finner ikke ut hva slags biologisk vekst dette er. Ved første øyekast kan det se ut som byssus. Byssus fra blåskjell ser vi på som utelukket ettersom inntaket ligger så dypt. Dessuten ligner det ikke på de lange sterke byssustrådene fra blåskjell. Massen består for det meste av 0.5-1.5 cm lange myke tråder. Kan dette være byssus fra O-skjell? I så fall er det kanskje O-skjell-larver som er blitt sugd inn i røret og dannet en koloni av O-skjell på innsiden av røret. Kan disse produsere byssus som blir frigjort og tetter finsilen? Uansett om det skyldes o-skjell eller annet levende materiale tenker vi nå å løse problemet ved å fylle røret med ferskvann og la det stå f.eks. i ett døgn. Eventuelt kan vi tilsette lut i dette vannet. Hvor høy må pH være for å ta knekken på det biologiske materialet? Vil rent ferskvann være nok til å ta livet av det biologiske materialet. Vi ber om synspunkt.
Replies

Uten å ha sett materialet, gjerne i mikroskop, tror jeg det er vanskelig å si hva dette er.
Byssus tror jeg er mindre sannsynlig, fordi et er knyttet til skjellene.
På grunn av dypet kan en antakelig utelukke alger, men det finnes sopp, og ulike kolonidannende dyr.
Antar at vannstrømmen er gunstig for filtrerende organismer.

Ferskvann er i det minste et ufarlig middel, som kan prøves. Høytrykkspyling også, så vidt jeg vet, er det firma som tilbyr høytrykkspyling av rør.

Lut tror jeg er mer betenkelig på grunn av fare for skade på miljøet om luta slippes ut.

Kanskje marinbiologer som @Lophelia eller @Pagurus vet mer?
@japloe
Som Limnoan seier er det vanskeleg å sei noko sikkert utan å ha sett materialet, men slik du skildrar det vil eg halde ein knapp på hydroider. Har sett tilfelle der desse har grodd i eit tett samanhengane teppe på botn og notvegger i fiskemerdar. Denne rapporten frå NIVA kan kanskje innehalde nyttig stoff:
https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/bitstream/handle/11250/215577/6212-2011_72dpi.pdf?sequence=1&isAllowed=y