Hvem har bæsjet her?

Vi var ute på orrfuglleik og så ingen orrfugl, men på to steder så vi avføring jeg ikke klarte bestemme. Den ene var 100m fra myra. Den myra er lite besøkt med en liten sti. Det andre stedet var i kanten og et hogstfelt. Det er ikke husdyr her. Bortsett fra tilkomsttraseen for maskiner er det ikke stier inn dit, så jeg tror ikke dette er dyr som vanligvis følger mennesker.

Det var tydelig en del fiber i kosten til dette dyret, men klumpene var mye større enn æljbæsj.

For to år siden fant jeg også et tydelig spor som var omtrent så stort som min hånd på samme sted som jeg ikke klarte å identifisere.
Replies

Kan være elg med løs mage. De får gjerne det på våren og sommeren.
Om det ikke er husdyr der, så er det bare ett svar. Elg. Som Limnoan er inne på, det er ikke vinterbæsj fra elg, det er gjerne det folk vet om og refererer til.
Om det ikke er husdyr der, så er det bare ett svar. Elg. Som Limnoan er inne på, det er ikke vinterbæsj fra elg, det er gjerne det folk vet om og refererer til.Opprinnelig postet av kjellms


Men hvis det er bæsj fra i fjor må det ha ligget der lenge uten å ha blitt brutt ned særlig mye. Det er mye insekter, spesielt ved myra der den ene bæsjen lå, er det vanlig at bæsjen blir liggende så lenge?

Vi så forøvrig to elger bare 40 m fra stedet og de bæsjet vinterbæsj.
Det er nok ferskvare, men konsistensen kan nok variere fra tid til annen.
Egne prestasjoner på potta varierer fra grov kabel til tynn suppe uten at jeg blir bekymret av den grunndead
Hmmm, det virker litt rart om dette skulle være ferskvare. Snøen lå fortsatt opptil en halvmeter på myra, selv om det var bart det bæsjen lå. Den så veldig tør ut, jeg pirket i den og de andre elgene vi så var definitivt på vinterbæsjen. 12-åringen ville veldig gjerne at det skulle være bjørn, og jeg sliter litt med å overbevise ham en langt mer triviel forklaring.
Det kommer jo helt an på den blandinga av gras, urter, lyng og eventuelt påbegynt vinterfor og så i tillegg været like etterpå regn, sol inntørking osv. Hvorfor skal det plutselig bli mer forståelig om det var bjørn? Tenk etter.
Alternativet til elg er hest, de kan jo dukke opp med noen på ryggen på de utroligste steder. Fiberrik avføring som dette brytes ned svært sakte, og at det dukker opp sånt på våren er ikke uvanlig.
Sauebonde & Cand.Ikke
Eg er vant med at elgen lagar vanleg elglort i periodar av året då det er mykje treverk i kosten. Ruker har ein samanheng med at kosten består av gras og urtar. Det tyder vel også at det er mykje ufordøyd fiber i lorten, mindre i ruka. Mest aktuell tid for ruker blir dermed juni-august.

Hesten er vel ikkje fullt så variabel. Det blir stort sett hestelort. Men silo trur eg kan gje litt meir rukeform.

I eldre tider var det ikkje uvanleg å koke hestelorten og blande med anna fôr slik at hesten fekk jobbe med saka ein gong til. I hestelorten er det mykje fiber.
Det kommer jo helt an på den blandinga av gras, urter, lyng og eventuelt påbegynt vinterfor og så i tillegg været like etterpå regn, sol inntørking osv. Hvorfor skal det plutselig bli mer forståelig om det var bjørn? Tenk etter.Opprinnelig postet av kjellms


Det er ikke jeg som trenger å overbevises, det er veslegutten. Når man snakker med barn, så er det et betydelig element av ønsketenkning involvert, men det betyr også at man må finslipe argumentene sine mer.

Faktisk endte vi opp i Dyreparken i Kristiansand i helga, og fikk avgjort det hele der. Det var tydelig bæsj som liknet veldig i elginnhegningen, så da ble det tydelig nok.