Ikke noe vanlig prosjekt, men når urin får stå å "gjære", dannes urea om til ammoniakk. NH₃/NH₄OH er en base, med vaskevirkning. Solgt som vaskemiddelet "salmiakk" i gamle dager kalt "salmiakkspiritus". (I kjemien er NH₄Cl ammoniumklorid det en kaller salmiakk.)

Før i tiden, da den hygieniske standarden var en annen enn i dag, ble "gjæret" urin brukt til vask, til toving av filt og til framstilling av blåfarge fra vaid eller indigo. Potteblått. Urin ble samlet i tønner der det kunne passe. Det sies at det beste "vannet" kom fra fulle menn.

Det er ellers forskjell på såpe og vaskemidler: Såpe er salter av fettsyrer, som regel laget ved å koke fett i lut. Urin har nok vært brukt som vaskemiddel, men ikke til såpe.

Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er fordi en eldre nabo fortalte en historie fra sin barndom som hun bare husker bruddstykker av. Hun fortalte at en gammel kone kokte såpe av sin egen urin. Hun sto ute og kokte pga lukten. Antagelig ble denne innkokte urinen da brukt til rengjøring av noe slag og ikke håndsåpe. Om den ble tilsatt noe mer enn urin visste ikke naboen. Hun husker bare den forferdelige lukten og at den gamle kona sa det skulle bli såpe.