Samanlikning av gjerde og hekk med omsyn til CO₂-opptak kan vere eit poeng. Viss ein først skal tenkje miljø bør ein nok også tenkje litt gjennom plantevalet. Thuja har inntil vidare risiko LO, men eg ser for meg at risikoen kan kome til å bli omvurdert til høg risiko innan eit par framandartslister.

Thuja blir i stor grad importert med jordklump frå utlandet. Det er ein risiko for blindpassasjerar. Dei kan ha mykje høgare risiko.

Av norske planter kan bøk brukast til klipt hekk. Rogn, vierartar og hegg i blanding er eit anna alternativ viss ein ikkje vil ha det heilt strigla.

Elles er det berre ein fordel om ein kan unngå koparimpregnering av fjølegjerde. Kopar i naturen er ikkje bra, og det er vel gjerne andre ting ein skal bruke koparen til også.

Det kan være et poeng det at det importeres mye, fra bla Polen.
Det er ikke nødvendigvis hvordan ting ser ut i fremtiden. Men uavhengig av hvor hekken kommer fra, så hadde det vært interessant å vite hvor mye en thuja, og forsåvidt andre hekker, kan fange.

Eg vil tru det du spør etter er nok til ein doktorgrad eller to. Det er veldig mange moment i ei slik sak, som du er ute etter ein sum for.

For tre i skogen kan det vere liknande spørsmål, og der går krangelen relativt høgt om resultata.

Det er også noen som vil plante sitkagran for karbonfangst...her er det noe med å se skogen for bare trær.

Tuja? Velg nå i det minste hjemlige treslag!

Liker thuja. Så lenge den en vedlikeholdt. Den vokser seg tett og fin, og holder seg slik hele året.

Mulig det er flere andre hekker som gjør det også, men det har jeg lite greie på. Foreløpig..

Granhekk har lange tradisjoner. Den blir minst like tett og fin som en thujahekk. I det minste så lenge den blir klippet og stelt.
Ellers ender den opp som en "lang granskog".

Mye mulig. Men ble lite imponert av granhekken som var her når jeg flyttet hit jeg bor nå. Thujan derimot. Da blei det thuja. Ikke angret 😉

Det er ikke forbudt med tuja, poenget mit var bare at du skrev "Finnes det noen tall på hvor mye karbondioksid thuja kan rense"

Da ser det jo ut som du har et slags miljøperspektiv på dette, og det er da det blir meningsløst å innføre fremmede planter som i utgangspunktet og potensielt har en langt verre miljøprofil enn om du hadde satt opp et plankegjerde.

Tok Thuja som et eksempel, siden thuja er så utbredt. Men egentlig handler det om hekk vs gjerde.

CO₂ opptaket skulle det i prinsippet være mulig å regne på: Som et minimum kan en regne på stående biomasse over jord. Røtter og rotmiljøet er også viktig, men vanskelig å få tak i.
En trenger et mål for tilveksten, og en antakelse om karboninnholdet. (Om en da ikke gjør en direkte analyse).
Jeg fant tetthet for gran 430 kg/m³ og furu 490 kg/m³. Om vi for enkelhets skyld antar at massen vesentlig består av cellulose (C₆O₅H₁₀)_n kommer vi til at veden binder mellom 117 og 133 kgCO₂/m³. Veldig grovt beregnet