Hehe!

Takk for det :)

Da begynner snart jobben med å overbevise folk om å velgehekk, kontra gjerde ;) Miljø er bare et argument. Tenk om man hadde en hekk som ble automatisk vedlikeholdt ;) Da er kanskje miljøet et vippepunkt ;)

Men er disse 117 - 133 pr dag, mnd, år eller gjennomsnitt levetid?

CO₂ opptaket skulle det i prinsippet være mulig å regne på: Som et minimum kan en regne på stående biomasse over jord. Røtter og rotmiljøet er også viktig, men vanskelig å få tak i.
En trenger et mål for tilveksten, og en antakelse om karboninnholdet. (Om en da ikke gjør en direkte analyse).
Jeg fant tetthet for gran 430 kg/m³ og furu 490 kg/m³. Om vi for enkelhets skyld antar at massen vesentlig består av cellulose (C₆O₅H₁₀)_n kommer vi til at veden binder mellom 117 og 133 kgCO₂/m³. Veldig grovt beregnetOpprinnelig postet av Limnoan

Opptaket er beregnet pr m³ tilvekst. Jeg har ikke data for hvor fort hekken vokser...

Denne tankegangen er jo ikke bedre enn mange skogeieres ønsker om å bruke fremmedarten sitkagran istedet for den europeiske grana. Hvorfor skulle Thuja være noe bedre som grensehekk enn andre hekker av mer stedegne arter?
Det Limnoan er inne på er jo at antallet karbonatomer i busken kommer fra CO₂, det vil si alle karbonatomer som kan veies og bestemmes som andre atomer (N, O, H osv). Det fins ingen rensing utover det som lagres. Det som holder den i live går fortløpende tilbake til atmosfæren som CO₂. Og straks du snakker om vedlikehold så er det jo ikke noe du kommer til å lagre i et karbonlager. Ved nedbryting går det tilbake til CO₂ etter kort tid, selvfølgelig raskest om du brenner det på bålet eller leverer det inn som restavfall. I tillegg er det altså en fremmedart med ulemper.