Gammastråling er elektromagnetiske bølger ("ekstremt kortbølget lys") de har størst gjennomtrengingsevne.

Alfaståler er heliumkjerner, og har kort rekkevidde. (Men kan gjøre stor skade inne i en organisme. Mange radioaktive stoffer, for eksempel radon gjør skade ved lokal alfastråling i celler og vev.)

Betastråler er elektroner, og rekker noe lenger enn alfastråler.

AA

Gammastråler er kortbølget elektromagnetisk stråling. Så de har størst gjennomtrengelighet, avhengig av medium. I universitet opptrer gammastråler i den kosmiske strålinga, og de kan jo, som kjent, stamme fra galakser millioner lysår unna. Visse metaller som f.eks. bly /med tunge atomkjerner) stanser gammestråler effektivt.

Betastråler er elektroner. De er negativt ladet. Elektroner er partikler og trenger ikke langt. Jeg tipper noen centimeter.

Alfrastråler er heliumkjerner (to protoner pluss to nøytroner). De ha dobbel positiv ladning. De er altså relativt "tunge" og går knapt gjennom papir og hud. Men de er desto farligere. Ved radiokativ forgiftning, f.eks. inntak av polonium, radium eller plutonium, risikerer vi at cellene blir direkte konfrontert med alfastråler (og sjølsagt også betastråler og gammastråler).

Alle radiokilder emmiterer gammastråler, men avhengig av elementet emmiterer de betastråler eller alfrastråler. Elementer som emmiterer betastråler blir til et element med ett høyere atomnummer (en plass mot høyre i periodesystemet). Elementer som emmiterer alfastråler blir til et element med minus to atomnummer (to plasser mot venstre i periodesystemet). Det er alfa- og betastrålene som er årsak til radioaktiv degradering av elementer. Gammastrålene representerer energi som frigjøres ved kjernereaksjonene.

:) ett minutts margin...

Det er fordi disse strålene/partiklene er så ulike at det er nødvendig med flere typer måleenheter:

Curie (Ci) (gammel enhet) = 3,7x10^10 desintegrasjoner pr sekund.
Nå brukes becquerel (Bq) = 1 desintegrasjon pr sekund.

Radioaktiv dose måles i enheter som
Gray (Gy) = absorbert energi pr kg (kroppsvekt), 1Gy = 100 rad.

Biologisk dose måles i sievert (Sv) (eller rem tidligere, 1Sv = 100 rem). Grunnen er at de ulike partiklene oppfører seg forskjellig i kontakt med vev. Alfapartikler er verst, de ødelegger mest vev pr energienhet. Elektroner (og gamma og røntgen) har en faktor 1, mens alfapartikler har en faktor 20. I tillegg må man ta hensyn til hvor og hvor mye av organismen som bestråles. Så man multipliserer dosen (i Gy) med noen passende faktorer og får biologisk dose i sievert!

hotr