Diskusjonen om hvilken dyregruppe som er eldst, ribbemaneter eller svamper, har pågått noen år. Men nå ser det ut til at ribbemanetene har gått av med seieren:

The "smoking gun" for researchers was when they compared the chromosomes of ctenophores to non-animals.

"When the team compared the chromosomes of these diverse animals and non-animals, they found that ctenophores and non-animals shared particular gene-chromosome combinations, while the chromosomes of sponges and other animals were rearranged in a distinctly different manner," the news release said.
https://www.cbsnews.com/news/earth-first-animal-comb-jelly-ctenophore-700-million-years-ago/

Debatten har derfor gått over til å handle om nervesystemets opprinnelse. Oppstod det to ganger uavhengig av hverandre, eller mistet svampene nervecellene sine? Med tanke på at heller ikke Trichoplax i rekken Placozoa har et nervesystem, så må de i så fall bety at nervesystemet har gått tapt to ganger om dyrenes felles stamform hadde det. Er det så mye mer sannsynlig enn at det oppstod to ganger? Alle genene og redskapene fantes allerede før nervecellene utviklet seg.

(Andre mener at dyr i tillegg har nerveceller med to ulike opphav:
“Neurons, even within one evolutionary lineage, might have two origins. Maybe both are true but happen at different positions in the body.” Even different types of synapses within our brains have different origins. It may turn out that many components of our nervous system may have evolved more than once—even if neurons in animals can be traced to a single ancestor.
https://www.scientificamerican.com/article/did-neurons-evolve-twice/ )

Svamper har celler som har visse likheter med nerveceller, og viser hvordan synapser kan ha oppstått. Problemet er som sagt at ribbemanetene nå er utropt som den eldste dyregruppen.

"A deep look at the synapse offers some clues. The synapse is among the most salient features of a nervous system. This complex structure is used for communication between two neurons, or a neuron and another target cell like a muscle. It has two parts, one that sends the message, and the other that receives the message. The message sent to the receiving cell is integrated within an intricate network, designed to make a single decision—either fire or not. The instructions are packaged in chemicals released by the sending cell and read by the receiving cell.

From an engineering perspective, this design makes no sense. If you want to wire one thing to another, you wire them together directly. Neurons, with their synaptic way stations, bring an electrical signal traveling along an axon to an abrupt halt, convert it to a signal that releases chemicals across the synapse, and initiate an electrical signal on the other side of the synapse.

Two years ago, a remarkable set of experiments came from the lab of Detlev Arendt at the European Molecular Biology Laboratory in Heidelberg. Arendt and colleagues discovered that two different cell types in this digestive chamber can make contact, and these two cells express the specific proteins that lie on one or the other side of the synapse. These first experiments at cell-cell communication are not synapses; they lack the machinery to convert the contact to an electrical signal in a neuron. Nevertheless, nature had begun to explore neural-like communication.
https://nautil.us/where-did-the-brain-come-from-380114/

Er det mulig at svamper faktisk var de første flercellede dyrene, men at disse tidlige proto-svampene var mindre og mer primitive enn dagens svamper? Forhistoriske kvastfinnete fisker ga som kjent opphav til både dagens amfibier, og til amniotene som har ført til utviklingen av to varmblodige grupper; pattedyrene og fuglene.
Denne hypotetiske gruppen av svamper vil da kunne ha splittet seg i flere ulike grener, hvorav kun to har overlevd frem til i dag; grenen som førte til ribbemanetene, og grenen som førte til alle andre dyr. Den sistnevnte delte seg i sin tur i to nye grener; en der en felles stamform ble opprinnelsen til dagens krongruppe av svamper, som i så fall er mer spesialisert og trolig har mistet flere gener som deres forfedrene var i besittelse av, og en som ble opprinnelsen til dyr med Hox-gener.

Gruppene som finnes i dag ligner logisk nok ikke nødvendigvis på stamformene de utviklet seg. F.eks. er det ikke sikkert at ribbemaneter ligner mye på sine fjerne forfedre. Og dagens svamper har trolig utviklet seg et godt stykke fra de første primitive svampene som oppstod (visse kjøttende arter har til og med mistet porene).

Antar man at et slikt scenario er mulig, kan jo grenen som førte til ribbemanetene har forblitt i sin svampetilstand noen millioner år etter at den felles stamformen til placozoene, nesledyrene og de bilateralt symmetriske oppstod (men mest sannsynlig ikke).
En slik hypotetisk proto-svamp som utgangspunkt for dyreriket hadde allerede genene som var nødvendig for å utvikle et nervesystem. Den kan ha vært frittlevende, dvs ikke festet til havbunnen, eller vært i stand til å flyte i vannsøylen på samme måte som algekolonien volvox. På et eller annet tidspunkt har den porøse kroppee mistet porene sine. Dette kan ha skjedd to ganger uavhengig av hverandre, eller det kan ha vært en form som var porøs tidlig i livet, men mistet porene sine ettersom den ble eldre (i tillegg kan den ha begynt å krype over havbunnen eller vært i stand til å flyte i vannmassene, på tross av mangelen på nevroner). Hvis det siste er tilfellet, er det mulig at stamformen til krongruppen av dagens svamper er neotenisk, og forble porøs hele livet gjennom.

Dette blir veldig mye spekulasjon, men hvis en primitiv stamform med flere av svampenes egenskaper hadde potensialet til å gi opphav til både ribbemaneter, moderne svamper og alle andre dyr, er det kanskje mulig at både ribbemanetene og de andre dyrene med ekte kroppsvev har beholdt gener som er gått tapt hos de moderne svampene (eventuelt fått nye oppgaver).

F.eks. mangler svamper evnen til å produsere slik, med unntak av noen få arter som har utviklet evnen uavhengig av resten av dyreriket. Hvis både ribbemaneter og resten av dyreriket med unntak av svampene har de samme "slimgenene" kan det være et hint om at svampene mangler dem sekundært:
"There is some evidence to suggest that Poriferans possess genes and genetic structures which maybe evolutionary precursors of mucins, and in the cases of the barrel sponge Xestospongia testudinaria and the silvery blue sponge Lamellodysidea herbacea are also able to secrete some mucus. However, interestingly, evidence of a functional surface mucosa in Poriferans is currently lacking.

There is increasing evidence to indicate that mucin genes are functionally conserved throughout metazoan evolution from early evolving metazoans, such as cnidarians and ctenophores, to higher organisms, including terrestrial mammals and humans."
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6031612/

En annen mulighet er at tidlige dyr, såkalte vevsdyr med ekte kroppsvev, kan ha utvekslet genmateriale gjennom horisontal genoverføring på et tidspunkt da de genetisk stod langt nærmere hverandre enn de gjør i dag, og dratt fordel av hverandres fremgang. Som i så fall vil gjøre en oversikt desto mer utfordrende. Hvor vanlig dette er og var, er vanskelig å si, men hvis ulike fiskearter i Antarktisk kan dele gener, kan dette også ha vært en faktor i dyrenes tidligste utvikling i en fjern fortid:

"Environmental DNA
Although the mechanisms are unclear, cells are known to pull in external DNA molecules under the right conditions. That means DNA in the environment—from shed skin, mucus, spawned gametes, or other sources—may find its own way into cells and thus act as source material for transfers, as is suspected in the transfer of an ice binding protein between arctic fishes."
https://www.the-scientist.com/features/horizontal-gene-transfer-happens-more-often-than-anyone-thought-70118

Uansett hvordan nervecellene oppstod, ville naturlig seleksjon ta seg av resten så snart de første primitive nervecellene var etablert, selv om de er dyrere i drift enn de fleste andre celletyper.

Kunne et slikt scenario være mulig, at en felles stamform. som i det minste hadde svampenes porøse kropp til felles med de moderne svampene, kan ha vært utgangspunktet for både ribbemaneter og alle andre dyr, selv om ribbemanetene befinner seg på den eldste grenen blant de hovedgrenene som har overlevd frem til i dag?
En slik stamform kan ha bestått av en porøs klump av geleaktig materiale. Skjelettet til dagens svamper består er et mesenkym bestående av tråder av hornlignende stoff (spongin) og av nåler (spiculae). Før et slikt skjelett utviklet seg, og med en beskjeden kroppsstørrelse, må det ha vært lettere for dem å drive med evolusjonær eksperimentering av en type som ikke er mulig for moderne svamper.