"Blomstereng" er et mangetydig ord. De frømiksene som hagesentrene pleier å selge, er rein juks - det er arter som ikke har noe med eng å gjøre. Ettårige (men selvsagt veldig fargerike) ugras og veikantarter fra Sør-Europa som vel kan se iøynefallende ut første året, men som så - skuffende for den som har sådd det, men egentlig veldig bra for biomangfoldet - stort sett er borte neste år.
Prøv i stedet å samle frø av ville arter som faktisk fins i ditt område, og så dem ut. Ryllik, blåklokke, prestekrage, karve osv. Flerårige arter som faktisk over noen år vil kunne danne en fin eng.

De påstår at de sår seg igjen selv. https://hageglede.no/produkt/hurtigblomstrende-miks-froblanding-for-blomstereng/?gad_source=1&gclid=CjwKCAjw17qvBhBrEiwA1rU9w1HZuAVGwBjrno26aFeKAQsZMu0RfEB1TNiV9vb0KbEO4-piMdibWBoCDEgQAvD_BwE

Hovedpoenget er at det vi ser her - kornblom og kaliforniavalmue dominerer bildet - er fremmedarter som ikke har noe som helst i en eng å gjøre. Bruk hjemlige arter, ikke fremmedarter.

Er det for innsektenes skyld, eller for å ta vare på norsk flora? :)

Ser forresten at det finnes frøblandinger for norske viltvoksende blomster, tilpasset landsdel. Så kanskje det er bedre? Kommer nok ikke til å oppsøke forskjellige blomster og høste frø selv, er ikke interessert nok for det, dessverre. :) Vil bare ha en hage som ikke er blottet for mat til insekter.

En mulighet kan være å la naturen råde. Hvis området ikke blir luket og stelt, vil plantene komme inn av seg selv.
Det som kjennetegner gamle enger, er at de ble slått regelmessig, men først etter blomstring. Samtidig fikk høyet ligge en tid på bakken, så frøene rakk "å så seg".

Jevnlig høsting gjorde engene magre, så de ble ikke overtatt av grove "ugressplanter". I dag står mange enger i fare for å bli overgrodd med fremmedarter som kanadagullris og parkslirekne.

Støtter JanW her, den som er linket til er noe av det største jukset jeg har sett. Blir nok masse blomster første og kanskje litt andre året. Videre dør det aller meste ut.

For både insektene, norsk flora og hageeieren støtter jeg å tillatte ville planter inn i hagen. Mange har allerde litt rylikker og humleblom i et hjørne av hagen, de formerer seg villig med røtskudd så en kan ta en bit av dem og plante dem videre.
En kan også finne fjorårets kvister av perikum. Som ofte har litt frø igjen. Jeg har veldig god erfaring med blomsterbed av karve.

Anbefaler å dyrke den opp i potter/brett også plante ut for kjappest resultat.


-- Posted via biolog --

Apropos karve, så er den fin til karvekålsuppe:
https://norsktradisjonsmat.no/oppskrift/karvekalsuppe
Frøene kan også brukes, for eksempel i surkål. Som det heter for fint: "Karve fordriver vind."
I gamle dager ble norske karvefrø høstet for salg.

Er det for innsektenes skyld, eller for å ta vare på norsk flora? :)Opprinnelig postet av Lineshage

For å spille ballen tilbake:
Det viser seg at insektene i Nord-Europa er tilpasset nordeuropeisk flora igjennom millioner av år. Altså norske insekter vil mest sannsynlig trives best med norsk flora. Problemet er at vi fjerner arealer med norsk flora i stort tempo (f.eks. plen), og etter hver blir resten av lasset med i dragsuget. Da hjelper det ikke å komme med fremmede arter, faktisk kan det gjøre vondt verre.

Jeg kan her dra frem et argument hvorfor, og komme med et eksempel. For mange arter er giftige, der flere har også giftig nektar og pollen. Men når de pollinerende instektene har hatt koevolusjon (utviktlet seg sammen med) disse artene har blitt giftig, tåler disse insektene giften fint. Dette er ikke et problem. Men når du drar inn en art fra et sted, hvor den aldri kunne ha kommet hit på en naturlig måte, blir historien en annen. Et eksempel her er lupiner. Mange planter lupiner for å gi nektar til de pollinerende insektene, noe som det blir mer og mer klart gjør vondt verre. For lupinenes pollen inneholder kinolizidinalkaloider (bl.a. cytisin som bl.a. gjør gullregn så giftig er blant disse), som mange andre arter i erteblomstfamilien. Men lupinene inneholder et slik alkaloid med navnet lupanin og lignende alkaloider. Ingen nordeuropeiske arter inneholder lupanin, som er temmelig unikt for lupinslekta. De artene i lupinslekta (hage–, sand og jærlupin) kommer alle fra Nord-Amerika. Altså de europeiske humlene har bare noen få hundrede års eksponering av denne giften, kontra millioner på norske plantearter.
Pollen fra lupiner inneholder slike alkaloider. Det har blitt gjort forsøk, der en gruppe av arten mørk jordhumle Bombus terrestris ble delt opp i 4 grupper der:

• Gruppe 1 fikk pollen uten lupanin og lignende alkaloider
• Gruppe 2 fikk pollen med 0,2 mg/g lupanin og lignende alkaloider
• Gruppe 3 fikk pollen med 1 mg/g lupanin og lignende alkaloider
• Gruppe 4 fikk pollen med 2 mg/g lupanin og lignende alkaloider

Desto mere lupanin og lignende alkaloider det var i dette pollenet, desto mere deformerte ble brystet til dronene, som hadde blitt fôret opp på dette pollenet.

Ellers er det også observert i Finnland, at områder langs veien med mye lupiner hadde færre pollinerende sommerfugler, sammenlignet med steder uten lupiner.

For å komme med en oppsumering, vil det å flytte på en art kunne føre til en rekke uforusette negative effekter for naturen. Dette er ett tilfelle, men det er også hagebusker som har ført til massedød av fugler, da bærene i buskene inneholder alt for mye cyanid bundet i glykosider.

Kaliforniavalmue vet jeg er giftig, som alle andre valmuer. Kaliforniavalmue er ikke akkurat norsk, som navnet hentyder. Hvordan norske insekter takler giften her aner ikke jeg. Gjør du?

Hei alle sammen, takk for svar. Jeg har landet på å kjøpe frøblandinger med norsk flora, fra vårt område, og i tillegg plukke noen ville frø og spe i med.

Anbefaler ellers alle å ta utgangspunkt i at amatører som meg selv, ikke vet noe som helst om årsaken bak hvorfor man ikke skal velge blomster fra mellomeuropa, før vi får det fortalt. Det er mange ting folk brenner veldig for, og mener er utrolig viktig for Norge. For eksempel nynorsk i skolen, som egentlig handler om noens følelse av hva som er viktig for vår kulturarv. Man kan være enig eller uenig, men fakta er at verden går fint videre med eller uten.

Derfor er det verdifullt når, for eksempel amdb73 forklarer grundig hva som faktisk kan skje ved å plante feil flora. Det er ikke en følelse av hva som hører til i Norge, men faktiske konsekvenser.

Setter veldig pris på alle tilbakemeldingene, og håper dere tar dere tid til å informere alle som er interessert, med eksempler og detaljer. De fleste er veldig interessert i naturvern, men vil gjøre minst mulig innsats. Så da er det greit å vite hva som er motivasjonen. :)