Spisslønn i edellauvskog


Hei,

Jeg har en skog der det vokser en del ask, alm og hassel, men også en og annen sommereik som er forvillet fra et tuntre.
Dessverre blir skogen mer og mer fortrengt av platanlønn, jeg prøver å holde denne nede med uttak til ved samt rydding av nye skudd.
Det er også et par middelstore spisslønner der, og en del nye skudd fra bakken. Disse har fått stå i fred siden jeg har lest at den ikke er like invasiv som platanlønn. Har forstått det slik at denne arten regnes som en del av naturlig edellauvskog i Norge.

Bør jeg beholde alt av spisslønn, eller vil denne også kunne ta over hele skogen etter hvert på bekostning av ask og alm?
Replies

Uten å sitte med fasit, mener jeg du trygt kan spare spisslønn.
På mine kanter øst for Oslo, lever de tre godt side om side.

En helt annen sak er at ask og alm for tida er truet av sykdom:
https://www.nibio.no/nyheter/faktaark-om-askeskuddsjuke
https://snl.no/almesyke
Så om ask og alm sliter, er det ikke nødvendigvis på grunn av konkurranse med spisslønn...
Hei, og takk for svar.

Er kjent med de to sykdommene, almesyke finnes ikke her på sunnmøre enda. Askeskuddbeger finnes i området og er dessverre en trussel. Platanlønn er derimot enormt invasiv her oppe, jeg vet ikke om dette er verre her enn på østlandet, men den tar gradvis over all skog i de områdene der annen edellauvskog kan vokse.

Betryggende å høre at spisslønnen ikke tar overhånd slik som platanlønn som etter hvert ser ut som et rent plantefelt uten innslag av andre arter.
Spisslønn er hjemlig på Østlandet, men på Sunnmøre er den nok forvillet fra planting.

Her rundt Bergen er platanlønn så etablert nå at den blir vi neppe kvitt igjen. Men heldigvis ser det mest ut til å være i bynære strøk, i mer naturlige større edelløvskogsområder som f.eks. i Hardanger har jeg ikke sett noe særlig til den. Ennå i hvert fall.

Askeskuddsjuken er særdeles tilstede her. Jeg bor på Osterøy rett nord for Bergen, og ask er i utgangspuktet et svært vanlig tre her. Bortimot halvparten av dem er angrepet. Den gode nyheten er at den andre halvparten ser ut til å være motstandsdyktig, det står friske og syke trær helt om hverandre. Det er ingen områder hvor alle er syke eller alle er friske.