Buffer ph og konservering


Hei!
Jeg er ingen kjemiker - men trenger å finne ut hvordan en bufferløsning av sterilt saltvann tilsatt f.eks. Sitronsyre/askorbinsyre/eddiksyre kan holde stabil ph på 4,5.
Jeg lurer også på om melkesyre kan tilsettes som hemmer av bakterie/mugg/sopp
( istedenfor benzoater ) eventuelt om det er noe «sunnere» enn bensoater som gjør samme nytten.
Replies

Jeg tror det skal gå å lage en buffer basert på melkesyre. Tilsett base, for eksempel NaOH til korrekt pH.

Formelen for å beregne pH i en buffer er: pH=pKa +log10( [HA]/[A-])
pKa for melkesyre er 3,86 15,1 Jeg regner med at det er den første verdien som gjelder ved pH 4,5. Melkesyre er en tobasisk syre, så den reagerer i to trinn.
Etter mine beregninger, skulle 4,4 mol melkesyre til 1 mol Nalactat, eller tilsvarende mengdeforhold gi en pH nokså nær 4,5.
De andre syrene vil kunne fungere som buffer på samme måte. Du må beregne pH ut fra pKa-verdiene.
https://en.wikipedia.org/wiki/Lactic_acid
Hei!
Jeg lurer også på om melkesyre kan tilsettes som hemmer av bakterie/mugg/sopp
( istedenfor benzoater ) eventuelt om det er noe «sunnere» enn bensoater som gjør samme nytten.Opprinnelig postet av Herschel
@Herschel jeg vet at dette er veldig sent, men jeg svarer allikevel. smile
Det med melkesyre vil opplagt forandre på smaken på det du har dette opp i. Særlig med tanke på mengdene du må tilsette. Her er benzoat greiere, for du kan bruke mye lavere konsentrasjoner som ikke påvirker smaken.

Om du er redd benzoat og natriumbenzoat, bør du ha i friskt minne, at både tyttebær og multe inneholder betydelige mengder benzoater. Det er nettopp derfor syltetøyene av disse 2 bærslagene holder seg så godt. Faktsik har dette reddet mang en nordmann i eldre tider. Da de hadde multebær i en skinnpose, og de spiste da en lite ladning med dette omtrent daglig. Da unngikk de skjørbuk (vitamin-C-mangel). Men grunnen til at dette var mulig, er multens høye innhold av benzoater.
Altså om benzoater er farlig, er også multe og tyttebær farlig. Til dags dato har vi ikke sett skadelige effekter av noen av dem.

Kan også nevne et par andre konserveringsmidler også. Den ene er kaliumsorbat, som er kaliumsaltet av en syre du finner i rogn og asal (tidligere var de i slekta Sorbus), men det er også antageligvis en del i epler også (nært beslektet med asal og rogn).

En annen ting er natriumnitritt. Ja det virker sikkert skummelt, men maksimumsinnhold i mat er veldig strengt. Altså ikke noe å uroe seg for. Men natriumnitritt er også tilsatt for en grunn også. Dette er nemlig konserveringsmiddel mot botulismebakterien. Altså denne bakterien avskyr nitritt, men om den får gro i maten, vil den også produsere botulintoksin. Det er et mye mindre problem i dag enn det var før, for kravet om renhold er mye strengere nå. Men om det blir med en spore av bakterien i maten, som er vanlig i jord m.m., vil den formere seg om det ikke er for surt eller er nitritt i maten. Hvor farlig er dette toksinet lurer du på kanskje? Jo det er det giftigste stoffet vi vet om. Om du har mengden tilsvarende vekten av en sukkerbit (2 g), er du ikke langt unna at du har nok til å drepe alle menneskene i Norge og Sverige. Dette er også virkestoffet i Botox, men her er det 15 ng i en dose (ng = nanogram = 10-9 g = 1/1000000000 g (1/milliard)), der 15 ng er langt under dødelig dose, om du ikke er et lite barn. Men botulisme er/var en fryktet sykdom, og særlig i gamle dager. Om en blir/ble forgiftet, er det ikke umulig at en må ligge i en respirator opptil noen måneder. Du mister all muskelkontroll denne tiden, hvis du da ikke har fått antistoffer for giften veldig tidlig. Altså en ørliten mengde natriumnitritt er mye tryggere enn dette. smile