Hagtorn - nytt liv?

Hei biologer, vi har en flott, stor hagtorn i hagen, et 3-4 meter høyt tre. Jeg lurer på om det synger på siste verset - og at skuddene den skyter nede ved bakken er forsøket på å lage et nytt tre.

De første årene her bar treet jevnt frukt/røde bær, og flokker med stær kom og spiste bærene i et voldsomt tempo over 1-2 dager på høsten. Da var bærene tydeligvis perfekt modne. De siste to sesongene har stæren helt mistet interessen for hagtorn-frukten, selv om jeg ser stærflokken i nabolaget ennå. Kun noe av bærfrukten blir spist av andre fuglearter, mye blir etterlatt. Og treet blomstrer/bærer frukt kun i øverste del av kronen.

Treet ser gammelt ut på stammen, uten at jeg er noen ekspert. En venn mente skuddene treet skyter nede ved bakken er forsøket på å lage et nytt tre, når det gamle er i ferd med å dø. Men gartnerne her barberer vekk skuddene både vår og sommer. Bør skuddene få vokse ut?

Eller er det ingen grunn til bekymring for hagtornen, til tross for langt mindre frukt - som fuglene ikke lenger er særlig interessert i?

På forhånd takk. Hagtornen er en kjær del av hagen og utsikten.
Replies

Også hos oss har fuglene vært uinteressert i hagtornfruktene dette året. Jeg tror det er mer tilfeldig, at de ikke har oppdaget dem og kanskje helst at det er mye annen frukt i år. Ikke at fruktene er av ringere kvalitet. Selv om jeg er biolog og botaniker, er jeg som de fleste andre botanikere ikke ekspert hvordan planter skal dyrkes og stelles. Men siden vi selv har en kjær hagtornhekk, så kan jeg prøve meg. Mitt innstrykk er at hagtorn er litt som epletrær. Gamle greiener må skjæres vekk for at nye skal skyte og man får foryngelse. Den skyter både oppe og nede, men man må jo la de unge skuddene få komme opp og fram. At de kommer fra bunnen tenker jeg at kan være en fordel
Hagtorn i hage kan jo vere fleire artar. Det kan ha litt å seie både for vekst og kva fuglar meiner om fruktene.

Elles er det nok generelt slik at enkelte artar blir oppsøkt først. T.d. vil korsved vere mellom dei fruktene som blir besøkt seint. Så kan det vere forskjellige artar fugl som også har forskjellig rekkjefølgje i kva artar som blir oppsøkt.

Så har vi hagtornrust. Er det art eller sort som får den, vil blomeskot tørke ut. Då blir det også bladfall og trea ser jo ikkje bra ut.

Det er jo nokre hagtornartar eller helst sortar som blir poda også. Rotskot då kan jo vere frå grunnstammen.

Alt i alt er det såpass mange moment i denne saka som ikkje er kjent at det er vanskeleg å seie særleg mykje om framtida for desse trea.