Fargen på blåveis er pH-avhengig.
Så vidt jeg vet, er rødt den "sure" formen.
Det sies, uten at jeg har erfaring med det, at en kan få en blå blåveis til å bli rød ved å la maur pisse på den. (Maurpiss = maursyre)
Ellers er visst ikke røde blåveis ukjent i naturen:
https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/botanikk/blaaveis.html

For øvrig er denne typen plantefarger antocyaner kjent for å være pH sensitive. Til skolebruk kan en bruke rødkål som indikator: Rød i surt miljø, blå i base.

De vokste en meter fra hverandre, så maurpissteorien, synes som et godt svar ;-)

Nå er det jo endel ting som bare er individuelle variasjoner, uten at man behøver å forklare det så veldig mye. Noen har rødt hår, noen har krøllet hår, etc Blomsterfarge er og blir en variabel størrelse. Hos hvitveis ser man jo ofte stor forskjell fra en klon til den neste noen meter borte - fra rent hvit til dyp purpurrød.

Fargen på blåveis har ingenting med voksested, jordsmonn etc å gjøre, det er rett og slett genetiske forskjeller. Akkurat som vår øyefarge ikke har noe å gjøre med hva vi spiser. Det er genetikk.
Farger i spekteret blått-lilla-rosa skyldes hos de fleste planter en type pigmenter som kalles anthocyaniner. Anthocyaniner er syre-base-indikatorer, dvs. de skifter farge avhengig av pH i cellesafta: de er røde i sur oppløsning og blå i basisk oppløsning. Men nøyaktig ved hvilken pH omslagspunktet ligger, avhenger av små detaljer i pigmentets oppbygging, og det er genetisk bestemt. Vanligvis ligger omslagspunktet på den sure sida av fysiologisk pH, og pigmentet viser derfor "basisk" (blått). Men så forekommer det mutasjoner som gjør at omslagspunktet flytter seg til basisk side av fysiologisk pH, og disse plantene får da røde blomster.