Sist søndag på den sedvanlige turen med bikkja til naboen,så fant jeg tre halefjær av en hannfasan i veikanten(jeg føler meg litt som Espen Askeladd: "jeg fant,jeg fant" noen ganger)...vel kommet ned til der vi bor,så fikk bikkja det travelt med å undersøke en plass i veigrøfta. Jeg trudde først at det var en hvit plastpose,men nysgjerrigheta tok overhånd,så gikk for å sjekke.Og overraskelsen var stor da det viste seg å væra ei ung hønsefrøken! Mest sannsynlig ramla ut av en fjærfugltransport som passerte på fredag for å fylle opp med nye høns til en gård her oppafor. På etikettane til dissa hønsa da de er slakta og ferdige til forbruker'n,så står det at det er "frittgåande høns"!!!!Og der kommer ordtaket :"jommen sa jeg smør" godt til nytte! "Frittgåande høns" sammenstua i hundretals slik at flesteparten ikke klarer å stå på beina sine engang! Og det er jo detta einaste som "feiler" hønefrøkna mi(adoptert med flott navn:Elvira Madigan)
Så nå er det å strekke og bøye på begge beina og tærna, prøve å få henne til å stå oppreist,og med litt hjelp ifra nettet så har jeg laga en type harniss som kan festas rundt henne og jeg til å holde henne opp med,for å bevege beina. Og på dissa få dagane syns no' jeg i alle fall,har hu forandra seg,ikke berre med å holde seg oppe,men også med å prøve å gå.
Veit at mange sikkert syns at hu skulle ha havna i panna,men det skjer ikke her hos meg. Hu skal få leva det livet som ei hønsefrøken skulle leva,spise sunn hønsemat,fly rundt i hagan da det blir tida til det,raske og plyndre blomsterbeda,og få en masse kos som er en stooor del av dagen her.Aldri har jeg heller hørt om høner som maler som en katt,men det er tilfelle her!