Replies
Det blir jo litt detektivarbeide i artskart først. Her er f.eks. to prikker fra 30- og 50-tallet. Nå er jo presisjonen dårlig på disse gamle funnene; her dekker det godt og vel hele kartutsnittet, så det kan i utgangspunktet være hvor som helst. Og disse to kan godt være akkurat den samme lokaliteten.
Men når stedsnavnet på den ene er oppgitt til Refsholttjønna (ved den venstre prikken), så blir det litt mer mening i det. Det ser jo ut til å være urørte skogsområder rundt tjernet her, og da har man et sted å begynne å lete.
Men når stedsnavnet på den ene er oppgitt til Refsholttjønna (ved den venstre prikken), så blir det litt mer mening i det. Det ser jo ut til å være urørte skogsområder rundt tjernet her, og da har man et sted å begynne å lete.
Vel, jeg setter pris på at dere følger opp. Og da kan jeg jo fortelle at jeg i går tirsdag var ute igjen på Yxney, Østerøya i Sandefjord for å følge opp et funn av lerkespore som jeg spurte om her på dette forumet (egen tråd). Før jeg reiste ut sjekket jeg igjen gamle registreringer av olavsstake, og fant et fra 1933 på Yxney - omtrent der jeg altså fant lerkesporen sist fredag.
Koordinatene til funnet er jo registrert i artskart, og regner med at de gjelder det punktet som viser funnet (det nordligste av de to på kartbildet nedenfor). Men....i 1933....hvordan dokumenterte man funn på den tiden, annet enn å merke av funnstedet på et kart? Følger man koordinatene (som jeg gjorde) havner man 50 meter fra den stien jeg fant lerkesporen - inne i en blandingsskog (furu og løvtrær) ca 300 meter fra sjøen - se bilder nedenfor av skogen. Der vokser det vivendel, hvitveis, blåveis, tannrot, vårmarihånd og noe storvokst gras jeg ikke klarer å navnsette.
Jeg merker at jeg må lese meg litt opp på artskart.no og også diverse naturtyper, for dette var litt forvirrende...
Koordinatene til funnet er jo registrert i artskart, og regner med at de gjelder det punktet som viser funnet (det nordligste av de to på kartbildet nedenfor). Men....i 1933....hvordan dokumenterte man funn på den tiden, annet enn å merke av funnstedet på et kart? Følger man koordinatene (som jeg gjorde) havner man 50 meter fra den stien jeg fant lerkesporen - inne i en blandingsskog (furu og løvtrær) ca 300 meter fra sjøen - se bilder nedenfor av skogen. Der vokser det vivendel, hvitveis, blåveis, tannrot, vårmarihånd og noe storvokst gras jeg ikke klarer å navnsette.
Jeg merker at jeg må lese meg litt opp på artskart.no og også diverse naturtyper, for dette var litt forvirrende...
Her er presisjonen på slike gamle funn:
Så hele poenget er jo å få spikret det - hvis den finnes der ennå.
En annen ting med disse gamle registreringene er at man kan ha fire-fem vidt adskilte prikker på kartet - som alle koker ned til samme lokalitet. Litt feil den veien, pluss litt feil den andre veien, og så ser det plutselig ut som to separate funn. Med andre ord, de to prikkene på Yxney kan godt være nøyaktig samme voksested.
Så hele poenget er jo å få spikret det - hvis den finnes der ennå.
En annen ting med disse gamle registreringene er at man kan ha fire-fem vidt adskilte prikker på kartet - som alle koker ned til samme lokalitet. Litt feil den veien, pluss litt feil den andre veien, og så ser det plutselig ut som to separate funn. Med andre ord, de to prikkene på Yxney kan godt være nøyaktig samme voksested.