Search in Topic

Redde gresslette ved saltvann
Engen/gresset er naturlig og ikke planter. Det er aldri gjort store inngrep som fylling eller noe slikt.
Underlaget er et tykt torvlag. Anslagsvis en halv meter tykt som ligger delvis på fjell og delvis flyter det på sand/gjørme.
To spørsmål (blant mange)
- hva kan vi gjøre for å hindre at det synker. Kan vi fylle på med jord? Vil det binde seg til torvlaget som er der?
- hvis vi skal så gress - hvilke gresstyper fungerer. Det er helt neddynket i saltvann ved høyvann vinterstid
Finnes det andre ressurser, bøker, nettsteder hvor man kan lese seg opp på dette?
Takk for hjelp.
Eivind
Replies

Det er mykje vi ikkje veit i denne saka. Dermed er det også umogleg å svare noko som sikkert er rett.
Det er naturleg å ta utgangspunkt i kva naturtypar som er på staden. Viss det er ein kulturpåverka naturtype som t.d. ei strandeng det har vore beitedyr på gjennom åra, så vil normalt beiting med same type dyr kunne vere rett skjøtsel. Det kan også vere areal som har vore slått ganske langt mot sjøen. Då vil beiting kunne vere feil, sjølv om båe delar er kultivering
Då talar ein om skjøtsel fordi naturtypen er skapt av menneskeleg verksemd.
Det kan også vere ein naturtype som ikkje har blitt til ved menneskeleg verksemd. Då kan erosjon som endrer dette til noko anna vere det som er rett. I naturen forandrar ting seg over tid.
Å så i gras vil nesten alltid vere feil. Både det å så og kva ein sår vil fort bli feil når ein ikkje har full kontroll over det ein gjer. Å fylle på jord er ikkje noko enklare. Det blir fort feil uansett.
Det kan vere ein ide å kontakte kommunen om råd. Men det er mange kommunar som ikkje har tilsett biolog, og i alle fall ikkje på denne delen av fagfeltet. Statsforvaltaren si miljøavdeling kan vere ein stad det finst folk med peiling, men det er ingen garanti der heller. Statsforvaltaren bør vite om fagmiljø som har erfaring med dette.
Viss du veit av menneske som veit korleis området har vore brukt og sett ut sidan 1950, så kan det vere svært nyttige opplysningar. Noko kan ein finne ut ved hjelp av gamle flyfoto tilbake til kring 1960.
Det er naturleg å ta utgangspunkt i kva naturtypar som er på staden. Viss det er ein kulturpåverka naturtype som t.d. ei strandeng det har vore beitedyr på gjennom åra, så vil normalt beiting med same type dyr kunne vere rett skjøtsel. Det kan også vere areal som har vore slått ganske langt mot sjøen. Då vil beiting kunne vere feil, sjølv om båe delar er kultivering
Då talar ein om skjøtsel fordi naturtypen er skapt av menneskeleg verksemd.
Det kan også vere ein naturtype som ikkje har blitt til ved menneskeleg verksemd. Då kan erosjon som endrer dette til noko anna vere det som er rett. I naturen forandrar ting seg over tid.
Å så i gras vil nesten alltid vere feil. Både det å så og kva ein sår vil fort bli feil når ein ikkje har full kontroll over det ein gjer. Å fylle på jord er ikkje noko enklare. Det blir fort feil uansett.
Det kan vere ein ide å kontakte kommunen om råd. Men det er mange kommunar som ikkje har tilsett biolog, og i alle fall ikkje på denne delen av fagfeltet. Statsforvaltaren si miljøavdeling kan vere ein stad det finst folk med peiling, men det er ingen garanti der heller. Statsforvaltaren bør vite om fagmiljø som har erfaring med dette.
Viss du veit av menneske som veit korleis området har vore brukt og sett ut sidan 1950, så kan det vere svært nyttige opplysningar. Noko kan ein finne ut ved hjelp av gamle flyfoto tilbake til kring 1960.

Det finnes naturlige tilpassete varieter av rødsvingel i slike grassletter ved stranda. Veldig vanlig påpSørlandet sammen med .feks. saltsiv. Krypkvein kan også trivces på strandnære voksesteder.
Strender og erosjon henger sammen. Så dersom det ikke er noen spesiell menneskelig påvirkning som får grassletta til å brytes opp, er det best å la det hele være. La naturen gå sin gang.
Dessuten, i et lengre klimamessig perspektiv, så vil havnivået stige.
Strender og erosjon henger sammen. Så dersom det ikke er noen spesiell menneskelig påvirkning som får grassletta til å brytes opp, er det best å la det hele være. La naturen gå sin gang.
Dessuten, i et lengre klimamessig perspektiv, så vil havnivået stige.

Takk for svar!
Vi må vel innrømme at vi har lyst til å beholde gressletten, så også fremtidige generasjoner får spilt krokket og kastet frisbee. Så å la naturen og havnivåstigningen erodere det bort virker ikke så veldig attraktivt. Håpet å finne en «naturpositiv» måte å bevare kulturlandskapet…
Håper mest at det finnes en måte å tilpasse slik at vi kan holde det sånn det har vært de siste femti årene.
Er det noen måte å få torven til å bygge seg tykkere, for eksempel.
Eller kan man legge steiner ut mot vannet sånn at det ikke eroderer like mye?
Uansett takk for svar.
Vi må vel innrømme at vi har lyst til å beholde gressletten, så også fremtidige generasjoner får spilt krokket og kastet frisbee. Så å la naturen og havnivåstigningen erodere det bort virker ikke så veldig attraktivt. Håpet å finne en «naturpositiv» måte å bevare kulturlandskapet…
Håper mest at det finnes en måte å tilpasse slik at vi kan holde det sånn det har vært de siste femti årene.
Er det noen måte å få torven til å bygge seg tykkere, for eksempel.
Eller kan man legge steiner ut mot vannet sånn at det ikke eroderer like mye?
Uansett takk for svar.

Du kan kanskje bremse erosjon med stein i vannkanten.
Email Member
Loading...
Send Private Message
Loading...
Send Topic
Loading...