Praktbrudespore, igjen og igjen...

Praktbrudespore, Gymnadenia densiflora, dukker fremdeles opp i artsobs fra tid til annen, og da prøver jeg å mane til litt edruelighet. En utbredt oppfatning ser ut til å være at storvokste og grove planter er nok til å indikere praktbrudespore. Men så lett er det ikke 😉 Dette er et forsøk på å slå noen pæler i jorden og konkretisere det hele. Så linker jeg til dette i artsobs når nødvendig.

Brudespore og praktbrudespore er genetisk distinkte og reproduktivt isolerte, men praktbrudespore er fremdeles aldri sikkert DNA-påvist i Norge. Mikael Hedrén holder på med en større skandinavisk DNA-studie, men alt undersøkt norsk materiale er foreløpig G. conopsea (pers.korr.)

De to artene er, for å si det enkelt, bortimot helt kliss like. Individuell variasjon er større enn variasjon mellom artene. Richard Bateman (2021)* har pekt på ett enkelt trekk som kan gi en nyttig indikasjon – men altså, det må ses statistisk på populasjonsnivå; ikke individnivå:
“Remarkably, the single most successful diagnostic character is the number of bracteoidal leaves that separate the inflorescence from the larger, fully sheathing leaves below.”

Hvis vi tar med det nederste litt større av disse høybladene, vil G. conopsea normalt ha to eller tre, mens G. densiflora har flere, oftest 4 til 6.

Her er først et utvalg G. conopsea fra Norge, med nummererte høyblad:


Og så G. densiflora fra Öland og Gotland:


Men det er langt fra alt. Det mest umiddelbart brukbare i felt er blomstringstid og økologi – conopsea tidligblomstrende på tørrbunn; densiflora sentblomstrende på rikmyr. G. densiflora vokser nesten alltid sammen med, og blomstrer litt i etterkant av, myrflangre Epipactis palustris. Alle kildene* er helt entydige på denne økologiske differensieringen.
Her er blomstringstider på Öland og Gotland (en uke eller så senere på Gotland, kanskje pga. litt mer oseanisk klima). Så kan man jo ekstrapolere det til norske forhold:


Det er riktignok noen små komplikasjoner i det økologiske bildet: i nordboreale fjellstrøk i Norge kan man titt og ofte finne G. conopsea i myr, f.eks. ved Røros. Jeg vet ikke hvordan det henger sammen. Jeg kan ikke huske noensinne å ha sett conopsea på myr i lavlandsstrøk, tvert imot står den demonstrativt tørt.

Richard Bateman oppsummerer det hele slik:
"Gymnadenia species could legitimately be deemed cryptic; that is, readily and reliably distinguished using molecular data but indistinguishable if only morphological features of individual plants are considered. (…) The majority of the characters suggested by previous authors as distinguishing among the three British and Irish species do so poorly, if at all."

*
Bateman, R.M., Rudall, P.J. & Denholm, I. 2021
In situ morphometric survey elucidates the evolutionary systematics of the orchid genus Gymnadenia in the British Isles
Systematics and Biodiversity (2021), 19(6): 571–600

Chapurlat, E., Le Ronce, I., Agren, J., & Sletvold, N. 2020
Divergent selection on flowering phenology but not on floral morphology between two closely related orchids
Ecology and Evolution 10:5737–5747.

Stark, C., Michalski, S. G., Babik, W., Winterfeld, G., & Durka, W. 2011.
Strong genetic differentiation between Gymnadenia conopsea and G. densiflora despite morphological similarity.
Plant Systematics and Evolution, 293(1-4), 213–226

Gustafsson, S., & Lönn, M. 2003.
Genetic differentiation and habitat preference of flowering-time variants within Gymnadenia conopsea.
Heredity, 91(3), 284–292.



orkideer i norge | www.maculata.no
Replies

Vel, det er jo ikke vanskelig å skjønne at folk har vanskelig for å holde seg edrue her..;-) - i Norsk Flora 2022 blir jo nettopp utseendemessige forskjeller framhevet, og G. densiflora blir jo angitt å vokse på "spredte steder på Østlandet og nordover osv.." - og ikke på myr...

Jeg søkte på praktbrudespore i artskart.no og gamle funn fra tidlig 1900-tall er tydeligvis identifisert i senere tid på grunnlag av herbarier. Akkurat det stussa jeg på, og lurer på om antall høyblad som forskjells-kriterium er tatt med der. Jeg kan ikke se at det er tatt med i Norsk Flora...

Har du fått noen reaksjoner på det du antyder, eller sitter alle å venter på at Hedrèn skal bli ferdig?

Uansett - nyttig var dette!


Nei, jeg tror ikke dette legger seg på plass før DNA-resultatene foreligger. Det gjør de forsåvidt delvis allerede - G. densiflora er ikke påvist i norsk materiale så langt - men dette må gjøres på friske innsamlinger som prepareres med desikkativ (silikon) og forsegles på stedet. Det er ikke bare å gå gjennom herbarie-eksemplarer. Det tar en stund før sampling-tettheten er god nok til at man kan si at nei, den finnes ikke her.

Dette begynte med en Blyttia-artikkel i 2009, hvor Bjerke & Strann kom over etpar spesielt storvokste og grove brudesporer på strandenger i Bodø-området, innimellom de andre. Så begynte letingen etter morfologiske karakterer som kunne bekrefte at det var praktbrudespore. Mikaels teori, som virker rimelig på meg, er at de karakterene som er publisert, beskriver stor- og småvokste planter uansett art. Det må dog innskytes at det var underarter på den tiden, så terskelen var litt lavere.

Mikael har senere undersøkt storvokste planter fra nærliggende strandenger i Bodø-området (Skjelstadmela), og det er G. conopsea.

Jeg var på Gotland i 2014, og så G. densiflora flere steder. Jeg skjønte umiddelbart at dette var noe helt annet enn det jeg hadde lest om i Blyttia. Så begynte jeg å lete opp internasjonal litteratur, som merkelig nok ikke ser ut til å ha fått noe gjennomslag her i Norge. Praktbrudespore er velkjent i UK, Sverige og Mellom-Europa.

I sommer var jeg også innom Öland og fant densiflora på en rikmyr der. Etter den varme sommeren i år var myrflangrene allerede så godt som helt avblomstret, men praktbrudesporene sto fremdeles i god blomstring, om enn noe på hell. Så dette er en sentblomstrende art. Om den skulle finnes i Nordland, ville den neppe rekke å blomstre før langt ut i august.

Jeg tror dette handler mye om "confirmation bias". Det er klart det er spennende med en helt ny orkide-art. Og det er alltid lettere å få gjennomslag for et positivt resultat (se, jeg fant...), enn et negativt resultat (nei, den finnes ikke her).

(for ordens skyld - jeg kjenner ikke Mikael Hedrén personlig, men jeg har sendt ham noen mailer i årenes løp, og han er alltid særdeles imøtekommende og svarer grundig, utførlig og ikke minst raskt på alle mine spørsmål. Han lovet å gi en lyd når han nærmet seg noe slags konklusjon, men jeg har ikke hørt noe på en stund.)
orkideer i norge | www.maculata.no
Hmmm....jeg fant en artikkel i Blyttia nr 4/2019, om funn av praktbrudespore på Helgeland i første halvdel av juli i årene 2013 til 2019. I flg artsobservasjoner er det ingen observasjoner i det fylket siden 2022, av den planten. Men plenty med brudespore. Noe har skjedd de siste tre åra...
Nja...en ting som har skjedd, er at jeg har vært ganske påpasselig med å flagge ned alle registreringer som har kommet opp i artsobs ;-)

Her må jeg være veldig tydelig: jeg kan ikke, og skal ikke, utelukke at G. densiflora finnes i Norge. Det jeg sier er to ting: for det første at det hittil ikke er utvetydig bekreftet, og vi kan derfor ikke vite, gitt hvor morfologisk kryptiske disse to artene er. Det må bekreftes med molekylære markører (som skal være svært pålitelig).

Men også en ting til: når man tar i betraktning hvordan arten opptrer i Sverige, Danmark, De britiske øyer og Mellom-Europa, så er det egentlig heller ikke veldig sannsynlig, slik disse norske funnene er beskrevet. Det stemmer ikke med artens oppførsel ellers. Det er liten grunn til å tro at praktbrudespore skulle fullstendig skifte karakter i Norge. Om jeg skulle lete i Norge, ville jeg begynt i rikmyrer rundt Grenland-Tjøme-Hvaler, i begynnelsen av august.

Og så kan vi ha disse høybladene i bakhodet som en indikasjon.
orkideer i norge | www.maculata.no
Roger that
(jeg mente selvfølgelig "silica gel" over, ikke "silikon" som de fleste vel heller vil bruke som fugemasse ;-). Silisiumdioksid SiO2, brukes som fuktabsorberende middel overalt, f.eks. de vanlige tøyposene i elektronikk fra Kina).
orkideer i norge | www.maculata.no
I knew that..