Hagemotorveipastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis)

For fire-fem år siden fant jeg denne planten langs "gamle E18" mellom Sandefjord og Larvik, nærmere bestemt i Bommestadbakkene, rett sør for Holms kafeteria (for de som er lokalkjent).
Den vokste i stort antall i veikanten og det var en app jeg har på mobilen som identifiserte den (og jeg tok jo det for god fisk..).

Ellers kan jeg ikke huske at jeg så den langs landeveiene jeg har kjørt siden (og jeg pleier å være flink til å legge merke til planter i veikanten..).

Men nå: Nå vokser den i stort antall langs E18 - altså motorveien - hele veien fra Sandefjord og i hvert fall til Drammen (kjørte der forrige uke). På bare noen få år har den altså spredt seg til motorveien - og jeg ser den fremdeles ikke langs andre veier, i hvert fall ikke i Vestfold. Så vidt jeg kan se..

Så hvorfor akkurat langs motorveien, noen som har noen teorier om det? Det er vel ingen som er så dumme at de sår den planten for å dekorere langs E18, for den hører jo ikke til her i landet..?

mvh Trond
Replies

Med forbehold om at jeg husker feil, mener jeg å ha sett pastinakk i Lillestrøm. Langs Strømsveien ved Nybrua.
Det kan fort ha vært der i 10 år eller mer. (Merket meg først og fremst at det var en ukjent vekst.)
Tror de spres med veitrafikken, eventuelt ved kantslått. Og at klimaendringene bidrar.
Det er mange arter som har kommet nye de siste 50-60 årene jeg har fulgt med floraen på mine trakter...
Artskart har en bratt stigning i antall observasjoner fra 2011.
Hagepastinakk vokser snart omtrent kontinuerlig i samtlige veikanter og midtrabatter langs innfartsveiene inn mot Oslo. Samtlige motorveier og samtlige større riksveier og mange mindre veier. Og derfra spres den med trafikk, jord eller kantklipp og andre maskiner til stadig nye veikanter, også lengre fra Oslo. Dette er dens viktigste habitat i regionen - men den tyter også etterhvert ut i naturlig vegetasjon, ikke minst havstrand, noe som er langt mer bekymringsfullt. Hvorfor den vokser i veikanter? Tja - hvorfor vokser gran i skogen, eller torvull på myr? Veikanter er i vår tid det største og viktigste habitatet med forstyrret grunn, der skrotemarkplanter har fritt leide. Dessuten er veikanter og midtrabatter vindkorridorer der bilene sørger for effektiv lineær frøspredning i alle retninger
Ellers er det fremmedartskomiteens artsfaktaark som er der man slår opp for å finne fremmedarters spredningshistorikk, for å unngå synsing og anekdotisk evidens. Der er alt som er kjent om artene oppsummert og dokumentert. Går vi til https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/1703, så kan vi lese at arten antakelig ble introdusert til landet med ballastjord på 1860-tallet og hadde en svak ekspansjon fram til 1930-tallet da den brått koloniserte E18 fra Oslo til Bærum, og så har det bare fortsatt. Nye forekomster langs veier der den tidligere ikke har vært skyldes ikke lokal planting eller lokal forvilling, men kommer fra veier der den allerede har vært etablert med solide frøproduserende populasjoner, hvor den igjen kommer fra andre veier osv.
Jeg var hjelpelærer på et systematikk-kurs en gang på 1980-tallet, og trengte 100 eksemplarer av en art til en systematisk prøve. Og syns jeg gjorde et virkelig sjeldent scoop da jeg ved Alnabrusenteret i Oslo fant en veikant der jeg uten problemer kunne samle inn 100 eksemplarer av hagepastinakk, som på den tida knapt var å se noe sted, og som studentene så avgjort ikke hadde sett på noe feltkurs, men var pent nødt til å nøkle seg fram til i floraen. Det er nå førti år sia. Etter det har den altså blitt helt allestedsnærværende. Jeg bor i Nittedal, og vi har sikkert et par kilometer med helgule pastinakkveikanter langs bygdesenteret fra Måsan til Rotnes.
Hm...både interessant og lærerikt. Takk for det, janw.