en gang til: Ta bilder!


Beklager å komme med dette temaet enda en gang, men for oss som f.eks. aldri har sett en huldreblom i skauen kunne ha god bruk for at de som fant en sånn plante, tok et par bilder av voksestedet, i tillegg til selve planten, og også kanskje skrev et par ord om funnet. Man kan lese i floraer om voksesteder osv, men bilder øker jo kunnskapen om hvor det kan være sannsynlig å finne den.

På meg virker det som om man ikke gidder eller synes det er nødvendig å fylle på med ytterligere informasjon og bilder om funnet. For det er vel ikke sånn at man legger igjen smarttelefonen hjemme når man skal ut i skauen?

Uansett er det dårlig gjort overfor oss som ikke kan så mye, men som er sultne på mer kunnskap. Jeg mener, de aller fleste brukere av artsobservasjoner er vel opptatt av at flere skal få interesse for planter og andre ting i naturen? Men å be artsobservasjoner.no om å lage regler som nekter folk å legge ut funn som ikke samtidig har bilder og info om voksested - det er kanskje for mye å be om...

Og hva er forholdet mellom funn-dokumentasjon (f.eks. bilder) og validering/kvalitetssikring? Jeg ser jo at funn blir lagt ut på artskart uten at det er validert/kvalitetssikret først. Mitt funn av korallrot i Vestfold i slutten av juni i år føyk ut på artskart nesten før jeg kunne si "artskart"...! Og jeg er så visst ingen velkjent fagperson som det er grunn til å stole på. Er man ikke opptatt av å få funnet sitt skikkelig dokumentert eller tenker man at ens gode navn og rykte burde sikre tillit til at man har observert riktig plante?

Jeg er ikke ute etter svar på dette - jeg måtte bare uttrykke min frustrasjon over det jeg synes er så åpenbar slumsete bruk av artsobservasjoner...

mvh Trond
Replies

Ja, helt enig i alt.

For stasjonære organismer som ikke går noen steder (planter/sopp/lav), burde registreringer uten foto uten videre forkastes som verdiløse. Jeg har sett massevis av prikker i artskart som helt umulig kan stemme, og garantert er feil, men uten foto kan du ikke gjøre noe. De må bare stå der, og bidra til at signal/støyforholdet blir dårligere og dårligere.

Hvis det er foto kan du i det minste legge inn en kommentar. Rødlistete arter blir aktivt validert i ettertid, men for røkla er det våre kommentarer, eller spesifikt mangel på kommentarer, som er valideringen.

Foto av voksestedet er også svært verdifull informasjon. Jeg har gjort det på de fleste av mine egne registreringer, der det gir mening. På en rotete veikant er det kanskje ikke så mye poeng, eller hvis det er en allerede velkjent lokalitet.

I prinsippet gjelder det samme for fugler/dyr/insekter, men her må man være mer pragmatisk. Hvis du støter på en gaupe i skogen, eller en apollosommerfugl flyr rett forbi nesen din, er det avgjort verdifull informasjon selv om du ikke klarer å få tatt et bilde. Men da er det jo gjerne snakk om arter man ikke tar feil av. Det er verre med en mus som piler forbi i et halvt sekund og så er vekk.

Uansett, jeg har alltid ment at ett solid dokumentert funn er mer verdt enn 100 udokumenterte og usikre funn. For karplanter har vi noen arter som feilbestemmes så ofte at kartet er fullstendig meningsløst. Et eksempel jeg kommer på i farten er storkonvall, men legevendelrot er også på full fart opp listen nå.
Tanken bak "artsobservasjoner" var god og "community science" er nok et lett salgbart begrep?

I praksis har selve prosjektet falt dramatisk i nytteverdi fordi opplysningene ukritisk pøses inn uten noe særlig kontroll. Det burde være satt krav for nødvendig dokumentasjon, gjerne ned på artsnivå. Hestehov og hvitveis er vel greie stort sett uten bilder, men vi skal ikke bevege oss langt fra slike opplagte ting før minimumskravet bør være fotodokumentasjon. Uten slik dokumentasjon bør registreringen *ikke* sendes videre, f.eks. til Artskart. Det er så mye støy nå at jeg nå konsekvent filtrer artskart på "belegg finnes". Uten denne støyreduksjonen blir det bare rot. Herbariene har i det minste etterprøvbare opplysninger å by på. At museene skal ha reviderte samlinger er fortsatt en fjern fjern fremtidig drøm, men det er alltid lov å håpe?

En sak som øker og skaper unødvendig rot er at folk åpenbart nå bruker Artsobs. for å få svar på vilken art de har tatt bilde av. Slike registreringer bør havne i en dedikert søppelkasse inntil evt. noen forbarmer seg og hjelper med navngiving. Men slik forfallet er pt. så vil snart ingen gidde det mer heller.

En siste tanke er at det hjelper jo ikke at feilktige opplysninger blir påpekt og kommentert, når observatør simpelthen ignorer rettingen. Dermed havner grove feilbestemmelser rett ut på artskart og forsurer en fremtidig gransking av forekomstkart. Kommenterte bildebelagte observasjoner bør ikke gå videre i systemet før de er klarert av en passende instans.