Ultramafiske bergartar og gul trompet. Samanheng eller tilfeldig?


Er det noko kjend samanheng mellom ultramafiske bergartar og gul trompetsopp? Spør fordi eg har lagt merke til at det er rapportert mykje gul trompet i Bjørkedal, Åheim og Heggjabygda, samt at funnstadane ser ut til å korrelere med ultramafiske bergartar.

I dag oppsøkte eg ein slik stad i Fjaler der det var ultramafiske bergartar og furuskog. Fann gul trompet nesten med ein gong.

Tilfeldig? Er det rett og slett berre at desse områda (olivinskogen i Bjørkedal f.eks) er frekventert av biologar/studentar som rapporterer inn sine funn eller er det nokon reell samanheng?
Replies

Jeg har ikke noe sikkert svar, men ultramafiske bergartar er ofte basiske.
Det kan være at gul trompetsopp foretrekker basisk miljø?
I botanisk sammenheng snakker en ofte om "kalkrik". Begrepet er ikke bare knyttet til kalkstein, også andre basiske bergarter kan bidra med "kalk".
Takk for svar! Gul trompetsopp føretrekk kalkrik jord i følge litteraturen. Det gjev meining dersom ultramafiske bergartar skaper basisk miljø slik som kalk gjer?
Ja, det er mer enn kalsiumkarbonat, som kan gi basekationer til jorda.
Mafiske bergarter inneholder mye magnesium og jern. Det kan være at kalsium også følger magnesium? Mg2+ er uansett også et basekation.
https://snl.no/mafisk
Ja, "kalkrik" er misvisende og man bør slutte å bruke det.

Baserike bergarter er en mye mer presis betegnelse. Amfibolitt, glimmerskifer, fyllitt, grønnskifer/grønnstein (metamorf basalt), gabbro er alle baserike bergarter, og det er her de kravfulle plantene og soppene finnes. Kalkstein/marmor/kritt er bare en av disse.

De sagnomsuste rike feltene i Trøndelag, fra Kongsvoll/Knutshø til Røros, ligger på grønnstein og glimmerskifer. Ingen av dem spesielt "kalkrike".

Et annet mye beskrevet eksempel er den lille forekomsten av den kravfulle arten narrmarihånd ved Grimstad. På berggrunnskartene er det mest gneis i dette området, og det har fått mange til å mene at narrmarihånd egentlig ikke er så kravfull likevel, siden det "ikke er kalk" her. Men så viser det seg at akkurat her er det store innslag av amfibolitt, og det er på amfibolitten den vokser.

Berggrunnskart er ellers av begrenset nytte hvis de ikke er detaljerte nok. Dette kan være svært lokalt.
Takk for informative svar, Dagf og Limnoan. Eg har oppsøkt to andre stadar med baserike bergartar sidan sist og funne det eg ville begge stadar. Berggrunnskart har vore eit godt hjelpemiddel, sjølv om det heilt sikkert er mykje lokale variasjonar.