Search in Topic
Deltaker
164 Et spørsmål om Naturtyper NiN
Jeg vet ikke om dette hører naturlig inn her, men uansett:
Jeg prøver å lese meg opp og lære litt mer om ulike naturtyper i Norge generelt og Vestfold\Sandefjord spesielt. Fint å kunne forstå den lokale naturen litt bedre og hva man kan forvente å finne når sommern kommer.
Jeg har funnet fram til noen faktaark som Miljødirektoratet har laget om diverse naturtyper i Sandefjord kommune, og i den forbindelse er det noe jeg lurer fælt på:
Jeg vet om et sted ikke langt fra Sandefjord by der du kan finne hundrevis av vårmarihånd hver vår. Skogen har fått et eget faktaark og har fått betegnelsen "Frisk kalkedellauvskog". Du kan se faktaarket her:
https://nin-faktaark.miljodirektoratet.no/naturtyper/?id=NINFP2310115744
I faktaarket finnes det en generell beskrivelse av slik skog, der det blir listet opp en rekke karplanter man kan finne i en slik type skog - bl.a. vårmarihånd. Kartleggingen som har resultert i faktaarket er foretatt i begynnelsen av mai, altså midt i blomstringa av vårmarihånd. Bildet som følger med på faktaarket viser også det jeg kan telle til tolv-tretten eksemplarer av vårmarihånd.
Likevel står det i faktaarket at det ikke ble funnet habitatsspesifikke arter ved kartleggingen. Det er dette jeg ikke skjønner. Kartlegger må jo ha nærmest vasset i vårmarihånd - og allikevel har vedkommende ikke rapportert om det?!?
Jeg trodde kartlegginger av denne typen hadde som målsetning å kartlegge artsmangfoldet på stedet, eller i det minste rapportere om det er funnet "habitatsspesifikke" arter eller ikke..?
Eller er det ikke sånn? Noen som vet bedre enn meg?
mvh Trond
Replies
Aktive deltaker
3101
Jeg vil tro det menes at det ikke er funnet arter som bare finnes i denne naturtypen, altså i dette tilfellet "frisk kalkedelløvskog".
Og da kvalifiserer ikke vårmarihånd, den kan finnes i mange slags naturtyper både i og utenfor skog, i gressmark, ur og kystlynghei, så lenge grunnen er baserik.
Her er naturtyper filtrert på skog: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/naturtyper/?me=Skog
Om jeg kan få lov til å sale min egen lille kjepphest her, så virker disse definisjonene underlig ensidig fokusert på forekomst av CaCO3-bergarter, altså kalkstein og marmor, som om det bare er der de kravfulle plantene vokser. Det er det jo ikke. De vokser på amfibolitt, grønnstein, grønnskifer, glimmerskifer, fyllitt - og kalkstein. Hardanger har kanskje de rikeste edelløvskogene i landet (på amfibolitt og glimmerskifer), men de er ikke nevnt her. Derimot er Sunnhordland nevnt, for der går det noen mindre marmorfelt. Men de har knapt den artsrikdommen man finner i Hardanger.
<kjepphest parkert>
Og da kvalifiserer ikke vårmarihånd, den kan finnes i mange slags naturtyper både i og utenfor skog, i gressmark, ur og kystlynghei, så lenge grunnen er baserik.
Her er naturtyper filtrert på skog: https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/naturtyper/?me=Skog
Om jeg kan få lov til å sale min egen lille kjepphest her, så virker disse definisjonene underlig ensidig fokusert på forekomst av CaCO3-bergarter, altså kalkstein og marmor, som om det bare er der de kravfulle plantene vokser. Det er det jo ikke. De vokser på amfibolitt, grønnstein, grønnskifer, glimmerskifer, fyllitt - og kalkstein. Hardanger har kanskje de rikeste edelløvskogene i landet (på amfibolitt og glimmerskifer), men de er ikke nevnt her. Derimot er Sunnhordland nevnt, for der går det noen mindre marmorfelt. Men de har knapt den artsrikdommen man finner i Hardanger.
<kjepphest parkert>
orkideer i norge | www.maculata.no
Deltaker
164
Takk for lenka. Men jeg skjønner fremdeles ikke:
I dette aktuelle tilfellet er det tydeligvis verken treslag eller undervegetasjon som utgjør "habitatsspesifikke arter", siden man påstår å ikke ha funnet noe. Hva er det da som gjør at man fastslår at dette er en "frisk kalkedellauvskog"?
Er det ikke "habitatsspesifikke arter" som danner grunnlaget for hvordan man navnsetter ulike naturtyper?
I dette aktuelle tilfellet er det tydeligvis verken treslag eller undervegetasjon som utgjør "habitatsspesifikke arter", siden man påstår å ikke ha funnet noe. Hva er det da som gjør at man fastslår at dette er en "frisk kalkedellauvskog"?
Er det ikke "habitatsspesifikke arter" som danner grunnlaget for hvordan man navnsetter ulike naturtyper?
Aktive deltaker
3101
En naturtype indikerer en kombinasjon av geografiske/topografiske/geologiske/klimatiske/historiske parametre. Da er resultatet oftest et "typisk" vegetasjonsbilde. Poenget med det er å sammenfatte mye informasjon i et enkelt konsept. Man får sagt mye om hva slags miljø planten vokser i, bare i ett enkelt ord.
Helheten er ofte større enn dens enkelte bestanddeler, og den får gjerne sin egen dynamikk. Det vil f.eks. være en soppflora?funga? som har betydning for hvilke planter som vokser der, og vice versa, og en ditto insektfauna, fugler etc. Alt henger sammen med alt, og dermed kan det danne seg noen karakteristiske nettverk av organismer som tilsammen konvergerer mot en definerbar "naturtype".
De fleste arter har likevel såpass vid økologisk amplityde at de kan vokse i mange forskjellige miljøer, og inngå i forskjellige nettverk. For eksempel vårmarihånd. I tresjiktet kan det f.eks. være ask eller alm, men begge disse finnes jo også mange andre steder. Altså er ingen av disse "habitatsspesifikke" eller spesifikke for denne naturtypen.
Helheten er ofte større enn dens enkelte bestanddeler, og den får gjerne sin egen dynamikk. Det vil f.eks. være en soppflora?funga? som har betydning for hvilke planter som vokser der, og vice versa, og en ditto insektfauna, fugler etc. Alt henger sammen med alt, og dermed kan det danne seg noen karakteristiske nettverk av organismer som tilsammen konvergerer mot en definerbar "naturtype".
De fleste arter har likevel såpass vid økologisk amplityde at de kan vokse i mange forskjellige miljøer, og inngå i forskjellige nettverk. For eksempel vårmarihånd. I tresjiktet kan det f.eks. være ask eller alm, men begge disse finnes jo også mange andre steder. Altså er ingen av disse "habitatsspesifikke" eller spesifikke for denne naturtypen.
orkideer i norge | www.maculata.no
Aktive deltaker
3569
Natur er jo natur og ikkje så mykje matematikk. Når ein då prøver å lage nøytrale klassifiseringar som skal leggast til grunn for kartleggingsresultatet, blir det ofte noko rart i tillegg til ein del som kan sjå bra ut. Ein kan jo tenkje seg fire forskjellige naturtypar i form av firkantar som ligg inntil kvarandre. Då er det enkelt. Eller dei same i sirklar. Kva tenkjer ein at midtpartiet mellom sirklane er for noko? Ofte er midtpartiet minst like interessant som dei einsarta lappane ved sidan av. Å setje naturen i bås er ikkje enkelt. Sender du ut 5 kartleggarar til å sortere firkantane, kan det hende dei kjem igjen med same resultat. Viss det er sirklar med stort midtparti, vil du sjå at det kjem ulike forslag. Er dette skog eller er det beitemark som ikkje har blitt skog endå? Er den øvst eller nest øvst på kalkskalaen? Tørkeskalaen? Det er fullt mogleg å bli sitjande på ein stein ei stund før ein har blitt samd med seg sjølv om kva ein ser. Så får ein gå ein annan stad heimover så ein ikkje ombestemmer seg.
Naturtypen som er bruka her, T4C4 kalklågurtskog ligg i ytterkant på "kalkskalaen". Naturtypen som har mindre "kalkinnhald", T4C3 lågurtskog ligg på den andre sida. Artslista er til hjelp for å sortere mellom desse. Båe har artsliste og båe har skiljeartar som er meir og mindre gode.
Naturtypen som er bruka her, T4C4 kalklågurtskog ligg i ytterkant på "kalkskalaen". Naturtypen som har mindre "kalkinnhald", T4C3 lågurtskog ligg på den andre sida. Artslista er til hjelp for å sortere mellom desse. Båe har artsliste og båe har skiljeartar som er meir og mindre gode.
Aktive deltaker
3101
@Øystein F
Ja, jeg strøk et avsnitt om at dette selvfølgelig er mangfold i alle retninger, som vi prøver å kutte opp i hendige gaffelbiter som våre begrensete hjerner kan fordøye
Det er ikke alltid vi klarer å få det til, og det er nok helst et sunnhetstegn.
Men likevel, likevel, så tror jeg det har en viss nytte, ved at vi får formidlet mye informasjon i få ord. Det er økonomisk. Så jeg strøk avsnittet for å få frem poenget - selv om du har helt rett
Ja, jeg strøk et avsnitt om at dette selvfølgelig er mangfold i alle retninger, som vi prøver å kutte opp i hendige gaffelbiter som våre begrensete hjerner kan fordøye
Det er ikke alltid vi klarer å få det til, og det er nok helst et sunnhetstegn.Men likevel, likevel, så tror jeg det har en viss nytte, ved at vi får formidlet mye informasjon i få ord. Det er økonomisk. Så jeg strøk avsnittet for å få frem poenget - selv om du har helt rett
orkideer i norge | www.maculata.no
Aktive deltaker
3569
Alternativet til det litt usikre er ingenting. Det er jo ikkje det ein ønskjer seg.
Elles er det nok eit poeng å registrere artar. Når artar går inn og ut av raudlista gjev det forskjellige resultat når det gjeld kvalitet og slikt. Over tid endrer kartleggingssystema seg også. Gode artsregistreringar kan då ofte fortelje litt meir.
Men som alltid: både naturtypar og artsregistreringar kan ha sine feil, så ein må vere vaken når ein skal bruke dette.
Elles er det nok eit poeng å registrere artar. Når artar går inn og ut av raudlista gjev det forskjellige resultat når det gjeld kvalitet og slikt. Over tid endrer kartleggingssystema seg også. Gode artsregistreringar kan då ofte fortelje litt meir.
Men som alltid: både naturtypar og artsregistreringar kan ha sine feil, så ein må vere vaken når ein skal bruke dette.
Deltaker
164 Email Member
Loading...
Send Private Message
Loading...
Send Topic
Loading...