I fjor sommer tok jeg meg en biltur. Først kjørte jeg til Elverum ganske sent på kvelden, så ned til Våler, og møtte på et skikkelig regnvær der. Kjørte sørover til Kongsvinger og Magnor, og jeg var der ca. kl. 12–1 om natten. Satt der litt, og kjørte så videre sørover over til "söta bror". Kjørte videre til Värmland og til et naturreservat jeg har fått tips om av Jan Wesenberg, som heter Tegen. Dit kom jeg mens det drev og lysnet grytidlig om morgenen. Gikk ut av bilen, tok med meg kamera og tredde på gummistøvlene.

Her gikk jeg utover engen, og jeg så var det stort sett svært så mager eng med kort gress, med felter av ballblom innimellom. Men mellom gressteppene var det noe en nesten kan kalle tuer. På disse tuene vokste det mye rart. Jeg så mye nattfiol, som vanlig luktet herlig. Mengder med flekkmarihånd. Her og der var det brudespore, som jeg ikke har sett mange gangene tidligere. Brudesporene fant jeg også ut lukter temmelig godt! Ellers så jeg griseblad, og det var første gangen jeg så den. Sammen med solblom på noen av tuene. Ellers sto det klynger med hassel her og der, som lagde plassen noe mere magisk. Et stykke nede på engen sto det også en klynge svære lindetrær, der et par hadde veltet over. Dette i seg selv ga en relativt magisk og trollsk stemning. Men dette var også grytidlig om morgenen, og fuglene hadde tydeligvis våknet. Der satt nesten alle fuglene i Skandinavia og prøvde å overdøve hverandre så godt de kunne. Iallfall hørtes det nesten ut som om de alle var der. Tor ikke jeg har hørt maken noen gang! Det var rett ut magisk, trollsk og storslagent!