Kalkutfelling på bergvegg i Sirdal?


På en artskartleggingstur for en del år siden i Sirdal tok jeg bilde av noe som jeg tror er kalkutfelling på en bergvegg. Det interessante var at like ved siden av på selve bergveggen vokste det bl.a rimrosettlav, Physcia magnussonii og det jeg tror er praktoransjelav, Calogaya biatorina. Vi må reise langt for å finne nærmeste funn av disse to artene i Norge. På lokaliteten, ca 700moh, i en bratt(nesten utilgjengelig bratt) skråning fant jeg dessuten rødsildre som lokalt er ganske sjelden i området. Så disse artene skulle i utgangspunktet indikere kalk på stedet. Hva sier ekspertene? Er dette kalkutfelling?

mvh
Endre
Replies

Uten å kunne kalle meg ekspert vil eg seg meg enig at dette er kalkutfelling. Har sett tilvarande på bergveggar i Gulen mot Sognefjorden. Der funn av murburkne og blankburkne indikerer baserik påverknad på floraen. Enkelte geologiske kart indikerer også ei smal stripe med meir baserik berggrunn i dette omådet. Klarte å finne tilbake til tråden der desse strukturane her i Gulen vart diskutert.
https://www.sporenbiolog.no/Topic/Posts/49736?pagenum=1&archived=0&terms=Kalkutfelling





Kalkutfellinger oppstår gjerne fordi vann med overskudd av CO2 løser opp kalk:
CaCO3 + H2CO3> Ca(HCO3)2
Når den løste kalken kommer i fri luft, forsvinner ekstra CO2 og kalken felles ut.
I stor stil, er det slik dryppstein dannes, men en kan se det samme på betong, som blir gjennomtrukket av vann. Og på kalkholdig fjell.
Flott:) Da bør mine bilder vise kalkutfelling på bergveggen. Og da er det ganske sikkert en sammenheng mellom de sjeldne lavene som vokser her og kalken i berget.

Fra tråden https://www.sporenbiolog.no/Topic/Posts/49736?pagenum=1&archived=0&terms=Kalkutfelling legger jeg spesielt merke til den interessante kommentaren fra andy92.

Et utdrag:
"Kalk i Norsk grunnfjell er ikke uvanlig, men ofte i tynne sprekker i fjellet. Derfor kan det finnes overraskelser rundtforbi. Geologiske kart er ikke så detaljerte at de tar disse med.
Gneis(som mye av norsk grunnfjell består av) har en gang i tiden vært en smeltemasse. Da har noen rester etter skjell, koraller osv blitt slukt av smeltemassen. Det er altså fra liv i sjøen kalken hovedsakelig kommer fra. Så drypper det i huler, grotter og overheng og kalk blir løst opp og blir til kalkutfellinger. Dette er egentlig helt det samme som skjer i dryppsteinsgrotter; det er bare i en mye mindre utgave her i Norge. "