OK. Jeg befinner meg for øyeblikket i en hytte oppe ved Møsvatn. Jeg har, over frokost, overtalt min kone til å bli med ned til Lårdal imorgen, og se hvor langt utover stien vi kommer. Tingen er at vi er _litt_ presset på tid nå, så det blir ikke tid til å lete hvis vi ikke går noenlunde rett på. Jeg vet heller ikke hvor lettgått stien er og hvor lang tid det vil ta. Altså, jeg skulle gjerne hatt mer tid, og ingen løfter! Men siden jeg er sånn noenlunde i nærheten, føler jeg meg jo litt forpliktet til å gjøre et ærlig forsøk i hvert fall...

Sorry, folkens, det ble bomtur

Vi kom oss over det høyeste punktet ved Holten, så begynte stien å gå nedover igjen, blandingsskogen ble avløst av høyreist åpen furuskog, og de første rødflangrene dukket opp.

Og der var det bom stopp.

Som jeg har nevnt for Trond, så har jeg akutt, og da mener jeg akutt, høydeskrekk, og akkurat der begynte noe som nærmest så ut som en slags via ferrata. Det var nylontau å holde seg fast i, og en sti som klamret seg inntil stupbratte fjellveggen. Ikke snakk om å gå en meter til der, helt uaktuelt.

Men en ting er klart: mens jeg sto der på avgrunnens rand, skjønte jeg umiddelbart at dette er perfekt for rød skogfrue. Etter å ha sett det, tror jeg så gjerne at den vokser der. Jeg kunne nesten lukte den...

Oppstigningen fra Lårdal er blodsmak-bratt og tung, særlig når man har rundet 68 år på denne planeten, men overkommelig hvis du er i god form og tar noen pauser. Likevel - ikke prøv på dette uten å vite hva du går til. Jeg anser meg som ferdig her nå. Det var et ærlig forsøk, men det gikk ikke. Edle har min respekt for at hun gjennomførte dette!

Det hører med til historien at vi kom i snakk med en dame i en butikk etterpå. Hun sa hun hadde gått på kryss og tvers i Jotunheimen - men Lårdalsstigen hadde hun gått en gang, og aldri noensinne skulle hun gjøre det igjen. Ordet hun brukte var "skrekkelig"... Det fikk meg til å føle meg litt bedre

Hit kom vi, og hvis noen våger seg ut på dette - herfra bør man holde øynene åpne:


Her er hva jeg opprinnelig hadde håpet vi kunne få fra bildet til Edle, en GPS-posisjon. Men da må du sørge for at det er slått på i telefonen din:

Vel, du gjorde et ordentlig og ærlig forsøk, og det står det jo respekt av!
Og det betyr jo ikke at funnet til Edle ikke står til troendes. Det er jo nå dokumentert med kart og bilder og din observasjon av det som må kalles et passende habitat for den planten.

Ja, jeg tror fullt og fast på dette, og anser det som dokumentert med bildet og Edles etterhvert ganske komplette beskrivelse av hvor hun var.

...og da står det bare igjen å oppdatere siden din på utbredelse av skogfrua...;-)

Det må nok vente til jeg kommer hjem igjen. Inntil da, alt annet som står der er helt riktig

PS - det var rik og spennende flora i brattbakkene opp fra Lårdal, med mye kranskonvall, blåveis, taggbregne, svarterteknapp, rødkjeks,, firblad, trollbær, storklokke etc. Og skogmarihånd i alle varianter hele veien. Mens jeg svettet meg opp der, tenkte jeg at her kunne man se etter huldreblom langs bekkedragene utpå sensommeren. En kikk i artskart viser at den er funnet i begge ender av Bandak, men ikke midt på.

Ja, jeg tror fullt og fast på dette, og anser det som dokumentert med bildet og Edles etterhvert ganske komplette beskrivelse av hvor hun var.Opprinnelig postet av Dagf

Edle Ulevåg, 1350 Lommedalen - for 4 dager siden
"Har nå sammenholdt info fra datters smartklokke og klokkeslett for når bildet ble tatt, så har nå mer detaljer om hvor langs stien til Lårdalsstigen dette var. Vet ikke hvordan jeg deler den informasjonen".



Ut frå informasjonen Edle har gitt i kommentar til funnet skulle det vere mogegleg å gje ein rimeleg nøyaktig posisjon for funnet. Smartklokketeknologien er ein smule utanfor mi fulle forståing, men her vil vel det vere avgjerande kor ofte smartklokka loggar posisjonen.