No er eg ingen ekspert på gnagarkranier, men vil ikkje hare vere det mest nærliggane å tenkje på så langt til fjells? Vanskeleg å få eit eksakt inntrykk av nøyaktig storleik her.

No er eg ingen ekspert på gnagarkranier, men vil ikkje hare vere det mest nærliggane å tenkje på så langt til fjells? Vanskeleg å få eit eksakt inntrykk av nøyaktig storleik her.


Opprinnelig postet av ArnorG

Her er bilde med sko som målestokk.

@kjellms er vel kanskje den av dei som besøkjer forumet nokolunde jevnleg som kan gje dei mest velfunderte betraktningar omkring denne?

Er ingen ekspert, men det finnes vel ingen andre gnagere enn bever, som har så stor skalle?
Bever pleier å etterlate seg tydelige spor i form av gnag. På alt fra småkvist til grove trær.

"Beavrre" lyder veldig likt norsk bever. Kan det være at vannet rett og slett heter "Bevervann"? På norsk har vi navn som Bjorvann og lignende vannet har fått navn etter bever. Jeg har ikke klart å finne en oversettelse av Beavrretjavri, kan dessverre ikke samisk

I følge Google Translate blir norsk bever til beaver på nordsamisk

Det er nok ingen tvil om at det er rester av en bever. Jeg har ikke hørt noe om utsettinger de siste åra (kan jo være at man ikke vil kunngjøre det). Så da er det jo litt spennende funn når det i Artsdatabanken nevnes 2 par utsatt i 1962 ved Målselv, to av dem druknet i vårflom, ett skjelett ble seinere funnet og i 1966 var det et dyr igjen. Det kan det jo ikke ha blitt noen bestand av. Det er neppe snakk om at noen av de liknende få dyra i flere områder i Finnmark har spredt seg så mye, man regner vel heller med at de har dødd ut fordi de var for få. Skjønt det går rykter om noen få observasjoner. I Pasvik er en svømmende bever bestemt til nutria (sumpbever) i iNaturalist, nei en annen database men kommet inn i både Artsdatabanken og GBIF, jeg er selvfølgelig ikke 100% sikker på det. Derimot har jo finnene satt ut en del bever også ganske langt nord og mest amerikabever (annen art, men svært lik) og når de da har etablert og spredt seg øverst i Torniojoki, da er jo veien forholdsvis kort til indre Troms.

Takk for utfyllende svar. Artig at en bever har rotet seg opp så langt til fjells. Funnet er gjort høyt over og langt unna tregrensa. Jeg synes fortsatt det er rart om beveren skal ha kommet seg opp dit for egen maskin. Noen som har noen andre teorier på hvordan den kan ha endt opp der?

Jeg mener fortsatt at navnet på vannet tyder på at det har vært bever der fra gammelt av, men jeg kan jo ikke samisk

Jeg mener fortsatt at navnet på vannet tyder på at det har vært bever der fra gammelt av, men jeg kan jo ikke samiskOpprinnelig postet av Limnoan

Joda, er jo ingen tvil om at det var bever også i Troms og Finnmark i tidligere tider. Men det er absolutt sikkert at man kjente beverforekomstene tidligere, f eks da vi vokste opp på 50-60 tallet da de faktisk hadde begynt å skjønne alvoret, var jo nesten bare Sørlandet igjen, og noen tenkte tanken at kanskje utsettinger kunne reetablere arten. Jeg har selv gått en del på fisketurer i indre Troms og absolutt ikke sett tegn til bever noe sted. Hvorfor ble arten utryddet så absolutt over store deler av Europa? Det korte svaret er at den ikke minst var ettertraktet som mat for overtroiske religiøse, bevergjel var ikke regnet som kjøtt og derfor veldig ettertraktet. Resten av dyret var sikkert også pels, skinn og kjøtt for de mindre religiøse.

Denne beveren trenger jo ikke å ha dødd på stedet. F eks jerv kan ha tatt med deler a beveren (kanskje også hele) lenger opp i terrenget hvor de har hi og matlagre på steder de ikke så ofte blir forstyrret av mennesker. Dere ser jo at hodet er gnagd kraftig i bakkant, noe forsåvidt også rødrev kan gjøre, men hele dyret vil den ikke frakte lengre strekk, kun deler. Så da er spørsmålet, hvor og når ble det sist satt ut bever i indre Troms eller har det vært innvandring fra Finland eller Sverige?

Jeg mener fortsatt at navnet på vannet tyder på at det har vært bever der fra gammelt av, men jeg kan jo ikke samiskOpprinnelig postet av Limnoan

No tilseier vel ikkje dei økologiske tilhøva rundt eit fjellvatn 860 m.o.h. i indre Troms at dette skulle vere ein ideell stad for ein fast beverbestand. I beste fall vil svært lågtvakse vierkratt vere det som minner om trevirke.
Når det gjeld det språklege opphavet til Beavrret/javri er det einaste eg kan sei noko sikkert om er at -javri=innsjø/vatn, å konkludere noko sikkert om opphavet til Beavrret- vil eg ikkje ta på meg utan å konferere med nokon med ekspertise i samisk. Frå AI får eg i alle høve fleire moglege tolkningar når eg legg inn beavrret + samisk.
Det mest interessante spørsmål vil likevel vere korleis i all verda har skallen hamna der ha vert funne. Hadde samme tanke som kjellms at til dømes jerv kunne ha frakta beveren/eller delar av den eit godt stykke vekk frå område med meir opptimale forhold, men det vil likevel vere ohorveleg langt frå sikre observasjonar av bever.
Det ville vore interessant om DNA analyse kanskje kunne gje noko meit utfyllande svar.