Dekkfrøete frøplanter er det samme som blomsterplanter. Dvs. alle planter vi ser rundt oss bortsett fra moser, bregner, sneller, kråkefotplanter, bartrær og noen smågrupper til. Dvs. alle gras, urter, og løvtrær. Omtrent alt vi ser omkring oss av planter. De dekkfrøete er den yngste plantegruppen og utgjør brorparten av alle nålevende landplanter.

Den prinsippielle forskjellen fra de nakenfrøete frøplantene er at frøemnene sitter gjemt inne i et nytt organ som de nakenfrøete ikke har, nemlig fruktemnet. Dermed blir frøene når de er modne sittende inne i et organ som heter frukt. Frukta kan når den er moden, enten åpne seg og slippe ut frøene, eller den kan spres med frøene inni.

Det at frøemnene sitter innelukket i en beholder gjør at pollenet ikke kan nå fram til frøemnet. Det må derfor spire på en spesialisert del av fruktemnet, arret, og sende en lang pollenslange gjennom arret og griffelen og inn til frøemnet. Hos de nakenfrøete (f.eks. bartrærne) sitter derimot frøemnene "i friluft", og pollenkornene kan nå fram til dem.

De dekkfrøete har dessuten en annen nyskapning, blomsten. Det henger sammen med at utviklinga av de dekkfrøete blant annet skjedde som en tilpasning til insektpollinering. De nakenfrøete har vindpollinering. Insektene som besøkte de dekkfrøetes forfedre (først antakelig biller) var antakelig først frøpredatorer, og fruktemnet var en tilpasning til å beskytte de unge frøemnene fra insekter. Men siden det kravlet insekter rundt frøemnene, kunne de brukes til å frakte pollen dit. Etterhvert ble det en pålitelig strategi, og det førte til en seleksjon for et reklameapparat som skulle tiltrekke seg insektene. Dermed ble det utviklet spesialiserte kortskudd med egne fargerike blader (kronblader) som lett kunne ses av insektene, og også med lukt og nektar som kunne tiltrekke insektene.

På den annen side er det flere grupper dekkfrøete som seinere har returnert til vindpollinering. Hos dem er blomstene og blomsterstandene i ettertid blitt redusert, f.eks. til rakler som hos bjørk.

De dekkfrøete plantene har tre karakteristikker som skiller dem fra de nakenfrøete:

1) Frukt (og fruktemne)
2) Blomst
3) Triploid frøhvite

Fruktemne består egentlig av et fruktblad som har foldet seg rundt frøemnene (frøemnet). Når frøene modnes, blir det til en frukt. Fruktemnet tjener både for å beskytte frøemnene mot å bli spist av andre insekter, men også som hunlig organ hvor pollinerende insekter kan deponere de hanlige pollenkorn. Frukten tjener først og fremst til å spre frøene ved ulike mekanismer (vindspredning, vannspredning, dyrespredning og selvspredning)

Blomsten består av blomsterdekke (ofte begerblad og kronblad) og pollenbærere og arr og griffel. Blomsten er først og fremst et apparat som står til tjeneste for pollineringen, men beskytter også de hunlige og hanlige organene. Finnes også reint hunlige og hanlige blomster, f eks hos rakletrær.

Triploid frøhvite er enda en forbedring i forhold til de nakenfrøete. Hos de nakenfrøete må hele megagametofytten med sin opplagsnæring utvikles for befruktning, noe som i grunn er sløsing med ressurser. Hos de dekkfrøete utvikles ikke opplagsnæringen (dvs. den triploide frøhviten) før etter befuktning. Noe som er energiøkonomisk. Triploid frøhvite har 3n (3 sett med haploide kromosomer). Slike organismer er vanligvis sterile, fordi mangelen på homologe kromosomer forhindrer paring i meiosen, slik at de altså ender opp med å være sterile...

For de som lurte på hva dette var for noe... var dette bio1000 pugg i forkant av eksamen i morgen;).

- bare en liten bemerkning til siste avsnitt. Det med at triploide organismer er sterile pga at kromosomene ikke lar seg pare i meiosen, er jo egentlig ikke så relevant i forbindelse med den triploide endospermen (frøhviten) - den har jo ingen celler som forsøker seg på noen meiose...
Ellers en fin oppsummering.

Hmmm... du sier noe der ja:). Så fint at jeg fikk avklart dette nå rett før eksamen! Så slapp jeg å få trekk for "utenomsnakk" :).

Tusen takk:)!!