Search in Topic
Blad
Replies
Slike egenskaper som tykkelse, størrelse, læraktig overflate, behåring osv. er som regel ledd i en tilpasning til miljøet. Også utvikling av torner (enten blader med torner på, eller at bladet er omdannet til torner) er en miljøtilpasning.
Generelt er det tre faktorer som selekterer disse egenskapene: belysning, fuktighet (vannbalanse) og beitetrykk.
Planter som vokser i fullt lys har gjerne nok lys, men til gjengjeld har de også sterk fordampning, i ekstreme tilfeller direkte tørkestress. Derfor vil det for dem være gunstig med ganske små, men tykke blad (dermed mindre overflate i forhold til volum, og mindre fordampning; dessuten kan de ha flere lag palisadevev fordi lyset når dypere inn i bladet), tykkere kutikula (mer læraktige blad), færre spalteåpninger, og/eller mer behåring (skaper et mer isolert luftlag som minsker fordampningen). Ikke alle har alle disse tilpasningene.
Planter som vokser i sterk skygge, kombinert med tilstrekkelig vanntilførsel, får gjerne store og svært tynne blad.
Er beitetrykket stort (spesielt i tørre områder, der plantene er viktige ikke bare som mat, men også som vannkilde for dyrene), vil det være gunstig å beskytte seg med f.eks. torner. Sterkt hårete blader vil også kunne fungere som beskyttelse mot enkelte insekter.
Samtidig er det mange egenskaper som ikke har noen spesiell adaptiv verdi, men som er en tilfeldig følge av seleksjon på andre egenskaper, eller en følge av den evolusjonære historien. Det er f.eks. ikke mulig å si at koblete blader skulle være bedre eller dårligere enn finnete blader, eller hele blader, at tannete blader skulle være bedre eller dårligere enn helrandete blader, at spredte blader er bedre eller dårligere enn motsatt blader osv.
Generelt er det tre faktorer som selekterer disse egenskapene: belysning, fuktighet (vannbalanse) og beitetrykk.
Planter som vokser i fullt lys har gjerne nok lys, men til gjengjeld har de også sterk fordampning, i ekstreme tilfeller direkte tørkestress. Derfor vil det for dem være gunstig med ganske små, men tykke blad (dermed mindre overflate i forhold til volum, og mindre fordampning; dessuten kan de ha flere lag palisadevev fordi lyset når dypere inn i bladet), tykkere kutikula (mer læraktige blad), færre spalteåpninger, og/eller mer behåring (skaper et mer isolert luftlag som minsker fordampningen). Ikke alle har alle disse tilpasningene.
Planter som vokser i sterk skygge, kombinert med tilstrekkelig vanntilførsel, får gjerne store og svært tynne blad.
Er beitetrykket stort (spesielt i tørre områder, der plantene er viktige ikke bare som mat, men også som vannkilde for dyrene), vil det være gunstig å beskytte seg med f.eks. torner. Sterkt hårete blader vil også kunne fungere som beskyttelse mot enkelte insekter.
Samtidig er det mange egenskaper som ikke har noen spesiell adaptiv verdi, men som er en tilfeldig følge av seleksjon på andre egenskaper, eller en følge av den evolusjonære historien. Det er f.eks. ikke mulig å si at koblete blader skulle være bedre eller dårligere enn finnete blader, eller hele blader, at tannete blader skulle være bedre eller dårligere enn helrandete blader, at spredte blader er bedre eller dårligere enn motsatt blader osv.
Hei:) Jeg svarte i sted,men det kom ikke opp..aner ikke hvor jeg har sendt svaret jeg=) jaja=) eksamen gikk bra den, fikk 6 jeg:) Oppgave:"kommunikasjon i kroppen",jeg snakket om nerve-og hormonsystemet!praktisk del: mikroskop med tverrsnitt av blad. Den andre gruppa fikk oppgave:vanntransport i planten, praktisk del:reflekser!
Lykke til da:)
Lykke til da:)
Email Member
Loading...
Send Private Message
Loading...
Send Topic
Loading...