Dam


hei vi er to jenter som har prosjekt i lanbruksbiologi, som lurer på om hvordan en dam blir til og hvorfor? Hvorfor det lages kunstige dammer og alt ellers om dammer.
Replies

Hva tror dere selv? Vi hjelper gjerne til med å resonere, men dette syns jeg ble litt for "vidt"
Helt enig med Torborg.
Prosjektarbeid betyr at man selv skal ha styringa og prøve å sette seg inn i stoffet. Selvsagt skal man lete etter alt man kan finne av skriftlige kilder, men å bruke et forum som dette til å be andre om å skrive "alt om dammer" i innleggs form blir da liksom å sette bort prosjektarbeidet til andre i stedet for å lete etter kilder, og det kan ikke være meningen.
Har dere prøvd å finne skriftlige kilder?
Har dere disponert stoffet, slik at det kanskje er noen mer konkrete spørsmål dere vil ha besvart her?
Deler av spørsmålet dere stiller vil jeg tro at dere selv må klare å tenke dere fram til svaret på.
Derfor spør jeg dere: Hvorfor tror dere at det lages kunstige dammer?
Kom igjen, svar! Så kan vi spinne videre på svarene deres.
Videre kunne det være nyttig å vite hva slags skole/trinn dere er på, for å vite omtrent på hvilket nivå dere trenger stoff.
Jan, botaniker
OK, siden det snart er kvelden, får vi nøste litt mer på dette.

Dammer har blitt anlagt av ulike grunner:
- behov for vanning av jorder
- brannsikkerhetstiltak (ha mye vann nær husene i tilfelle brann)
- isdammer (en periode før kjøleskap ble vanlig, da man skar is om vinteren og eksporterte den)
- et sted husdyr kunne drikke; dessuten holdt man gjerne noen gjess og ender på gården
- pryddammer med eksotiske vannplanter og f.eks. karper, dette gjelder mest parker/herregårder
- fangdammer for jordbruksforurensning (selvsagt i nyere tid)
- biologiske renseanlegg (også i nyere tid)
- restaurering/konstruksjon av våtmarker (lite utbredt i Norge, men ganske omfattende i f.eks. Danmark og Nederland)

Som dere ser, bruker en ordet "dam" nesten bare om kunstige små ferskvannslokaliteter. Selvsagt finnes det også naturlige små pytter og tjern av omtrent samme størrelse, men de kalles gjerne ikke dammer.

Når det gjelder dammer og biologisk mangfold (og da tenker en spesielt på dyrelivet), går det et skille mellom dammer med fisk og fisketomme dammer - hvorfor tror dere det? (hint hint - fisker spiser, kanskje det går ut over noen?)

Når det gjelder plantelivet vil berggrunnen og jordsmonnet bety mye for hva som fins i dammen (kalkgrunn eller ikke; marin leire eller ikke), og selvsagt også næringstilførselen - hvor mye gjødsling den får, tilsiktet eller utilsiktet.

Spør videre!
Jan
Lene,

Ei bokserie det kan være nyttig å lese, iallfall for litt teoretisk ferskvannsøkologisk bakgrunn er: Jan og Karen Anna Økland "Vann og vassdrag" 1-4. Vett & Viten.

Klaus