All formering som involverer kjønnceller (gameter) er kjønnet, enten det er sjølbefruktning, som du nevner hos bregner, eller fremmedbefruktning. Ukjønnet formering vil si at kjønnceller ikke opptrer i livssyklus.

Hos ei standard kjønnet plante forløper kjønnet livssyklus slik:

gametofytt -> kjønnceller (gameter) -> befruktning (diploidisering) -> zygote -> sporofytt -> reduksjonsdeling (meiose, haploidisering) -> sporer -> gametofytt

Gametofytten, kjønncellene og sporene er haploide. Zygoten og sporofytten er diplod.

Det at ei plante "deler seg" er ukjønnet formering. Det fins andre typer også, f.eks. yngleknopper, skudd som faller av, utløpere, underjordsrenninger, frø som dannes uten befruktning (blant annet løvetann og svæve - kalles apomiktis). Hos sopp fins ukjønnete sporer. Dyr, helst invertebrater, har mange måter å formere seg ukjønnet på, f.eks. jomfrufødsel (det stunder jo mot jul...) (riktignok hos invertebrater).

Tusen takk for raskt og bra svar!

Nå er jeg kanskje litt dum, men kan man si at stadiet fra sporofytt til gametofytt er ukjønnet formering? Da dannes det jo halpoide sporer ved meiose som vokser opp til haploide gametofytter, uten at kjønnsceller er involvert...

Nei, så lenge sporene er en del av en livssyklus hvor en kjønnsprosess inngår, dvs. gametofytten med kjønncellene, er sporene og sporofytten en del av en kjønnet livssyklus. Vi snakker da om kjønnete sporer (dannet ved meiose), i motsetning til ukjønnete sporer som er oppstått ved mitose (på sporofytt eller gametofytt).

Vil ikke kverrulere eller noe, vil bare prøve å forstå dette :)

I boken vår står det at alger (eksempel tarmgrønske) veksler mellom ukjønnet formering og kjønnet formering. Slik jeg ser det da må den ukjønnete formeringen være fra sporofytt til gametofytt, da det dannes sporer som vokser opp til en ny flercellet alge uten at det skjer noen befruktning. Og den kjønnete formeringen må være fra gametofytt til sporofytt, da to gameter smelter sammen til en zygote...

Trenger bare en liten oppklaring :)

mvh christoffer

Problemet skyldes to ulike betydninger av ordet "ukjønnet".

I læreboka brukes "ukjønnet formering" om produksjon av sporer som resultat av meiose, mens "kjønnet formering" brukes om produksjon av zygoter ved sammenspelting av kjønnsceller. Denne bruken av begrepet "ukjønnet formering" er vidt utbredt, men ikke spesielt heldig - fordi disse to stadiene rett og slett er slik den kjønnete livssyklusen arter seg hos organismer med generasjonsveksling. De er begge en nødvendig del av den evige runddansen av reduksjonedeling og befruktning, av haploid og diploid stadium.

Denne bruken av begrepet henger sammen med at man ofte kaller gametofytten for det kjønnete stadiet (i og med at det produserer gameter), og sporofytten blir da som kontrast det "ukjønnete" stadiet, i og med det produserer sporer som i alle fall ofte ikke har noen kjønnskarakterer. Men slett ikke alltid. Hos heterospore organismer vil jo også sporene bære helt utvilsomme kjønnssærtrekk - store megasporer som gir opphav til hunnlige gametofytter og små mikrosporer som gir opphav til hannlige gametofytter. Å kalle en heterospor sporofytt for "ukjønnet" blir enda rarere.

Og denne bruken av begrepet gjør at vi ikke får noe egnet begrep å bruke på typer formering som IKKE er en del av denne diplohaplontiske livssyklusen, men som er enten snarveier som helt eliminerer reduksjonsdeling/befruktning, eller supplementer som oppformerer det ene stadiet. Konsekvensen blir begrepsforvirring, at man kaller både meiotiske sporer og konidiesporer for det samme, nemlig ukjønnet formering. Det blir absurd.

Så det er boka di som har lagt seg på en uheldig begrepsbruk.