Det er flere måter.

Det enkleste er å drysse begnesporer på filtrerpapir som holdes fuktig hele tida.
En annen metode er å dyrke dem på fuktig agar i skåler.
En tredje metode er å velve ei gammeldags blomsterpotte av brent leire, holde den konstant fuktig og så bregnesporene på potta. For å holde jamn luftfuktighet bør potta dekkes av ei klokke.

Husk på at det må slippe lys til.

Kanskje trengs det en liten oppklaring, hanne123: mener du hvordan du skal få til å dyrke gametofytten (det Klaus har forklart), eller hvordan du skal lage et preparat (mikroskoppreparat) av den når du allerede har gametofytten tilgjengelig?

hei

jeg vil gjerne vite hvordan jeg skal lage preparat av den jeg allerede har tilgjenglig??

hilsen Hanne

Det er vel egentlig å legge den på et objektglass og ta en vanndråpe og legge på et dekkglass. De er så små at det er helt greit å mikroskopere dem uten noen bestemt preparering. De er ett cellelag tykke, og arkegonier og antheridier er som regel godt synlige uten noen farging. Skal man lage et varig mikroskoppreparat, må man støpe dem inn - metodene for det har ikke jeg oversikt over.

takk for så raskt svar

Lurte på en ting til:
plantehormonet auxin stimulerer jo lengdveksten i stengler.Kan du forklare meg forskjellen på fototropisme og geotropisme? tror ikke jeg har forstått det helt..
Hvordan kan alger bli påvirket av plantehormoner?

Fototropisme skyldes at auxin under påvirkning av lys migrerer fra lyssida til skyggesida av skuddspissen. Dermed vokser cellene på skyggesida mer enn cellene på lyssida, og skuddet bøyer seg mot lyset.

Geotropisme skyldes ifølge min gamle lærebok (fra 1983) at rothetta produserer en inhibitor, abscisinsyre, som bremser ned veksten av cellene på undersida av rota (hvis den ikke er vertikal). Rota "oppfatter" at den ikke er vertikal ved hjelp av stivelsesholdige plastider, som fungerer som statolitter, og som befinner seg i de indre cellene i rothetta. Plastidene synker ned i cella, og hvis de blir liggende på det som er en lengdevegg i cella, vil rota bøye av nedover. Plastidenes posisjon registreres antakelig av cellemembranen, som så produserer de kjemiske signalstoffene. Så læreboka fra 1983 forklarer altså geotropisme uten å bringe inn auxin. Tvert imot vises det til eksperimenter som viser at auxinakkumulasjon på nedsida av rota skjer for sakte for å kunne forklare at rota bøyer seg.
Sa altså BIO 101-boka fra 1983 (som jeg brukte i 1985). Bruk denne opplysningen forsiktig og dobbeltsjekk den. Jeg har ikke dobbeltsjekket det.
Et sted du kan se, er Halvor Aarnes sitt botaniske og plantefysiologiske leksikon på nettet (http://www.bio.uio.no/plfys/haa/leks/index.htm). Han er plantefysiolog, så dermed er nok hans forklaring pålitelig. Jeg har ikke sjekket det selv.

Det siste spørsmålet ditt har jeg ikke noe svar på...

Takk for hjelpen.

Har eksamen til fredag i 2bi,så stresser mye.
Siden du henviste til var til god hjelp.