Det er kjent at flere virvelløse dyr i vann kan ta opp alger og bruke dem mutualistisk (mutualisme er et annet ord for symbiose) ved at de bruker noen av fotosynteseproduktene. Ferskvannssvamper tar opp grønnalger. Mange nesledyr, f.eks. tropiske koraller, maneter eller hydroider kan leve i symbiose med ulike alger: grønnalger, fureflagellater osv. Flimmermarker kan også ha grønnalger, til og med nakensegler. Så vidt jeg vet kjennes det ikke hos virveldyr, og det synes som om fenomenet er mest utvikla i de basale dyrerekkene: svamper, nesledyr, flatmarker.

Det er kjent at encellete dyr kan inkorporere alger og bruke dem som såkalte "kleptokloroplaster". Vi må her skille mellom "kleptokloroplaster" som er innfangne alger som fungerer som kloroplaster, men som egentlig er frittlevende organismeer og der ikke noe genmateriale fra kloroplasten er overført til vertsorganismens DNA. I det siste tilfellet snakker vi om endosymbiose. Da er kloroplasten blitt en inkorporert del av cella. Jeg har ikke hørt at organeller kan stjeles, men utelukker det slett ikke.

Artsdannelse kan ha og behøver ikke å ha noe med mutualisme å gjøre. Dette kommer helt an på. Endosymbiose med overføring av genmateriale er en eldgammel og dyptgående prosess i evolusjonen. De ulike endosymbiosene dannet ikke bare nye arter, de staket opp nye evolusjonslinjer som i dag er blitt til riker og rekker. Kleptokloroplaster er derimot av nyere data, og kan oppstå på nytt og på nytt hos ulike organismer. Av og til er samspillet obligatorisk for arten, f.eks. hos visse tropiske koraller og maneter. Da må vi regne med at dette har oppstått fra arter som ikke hadde kleptokloroplster. Andre ganger kan dyret leve utmerket både med eller uten sine fotosyntesepartnere. Da snakker vi bare om tilstander innen samme art.