Er det benzen i bensin? Hvis det er, så må det være for å øke det såkalte oktantallet. Oktan er et alifatisk, mettet hydrokarbon som gir mest effektiv forbrenning i en vanlig bilmotor. Bensinens effektivitet måles ofte som oktantall, altså hvor mange deler oktan det er i bensinen (som er ei blanding av hydrokarboner fra pentan til dekan). Ved å tilsette andre substitutter enn oktan kan effektiviteten bli den samme.

Med for lite oktan i forhold til lavere hydrokarboner, eksploderer bensin-luftblandinga før stempelet har gått maksimalt ned, og motoren begynner å "banke". Med for mye høyere hydrokarboner enn oktan blir forbrenningen dårlig, det produseres sot som kan slå tilbake på forgasseren (sot på forgasseren).

Tidligere betydde oktantallet hvor mange % oktan det var i bensinen, men nå brukes det mer generelt. Et drivstoff kan ha et oktantall høyere enn 100 og ikke inneholde noe oktan! Oktantallet har med komprimeringsevnen/selvantenning å gjøre.

hotr

Benzen har et gunstig oktantall, se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Oktantall

Derfor kan det brukes som tilsetning for å bedre kvaliteten. En annen sak er at det vel kan tenkes at det er benzen i råoljen også.

Når en kjøper white sprit, så kan en få den uten aromater. Det tyder på at råvaren inneholder benzen og eller benzenderivater.

Navnet bensin har samme rot som benzen. Benzen ble først oppdaget i benzo-harpiks fra ulike Styrax- arter. Harpiksen brukes i røkelse, derav navnet aromatiske forbindelser.

Ellers, forekommer benzen i steinkulltjære, og i lysgass. Altså gass dannet ved forgassing av steinkull. Denne gassen består av CO, H2 og mye annet, men det skal være benzen som gjør at den brenner med lysende flamme. Det skyldes at aromater soter når de brenner. Det er glødene sot som gir flammen lys.

AA

Benzen er kreftframkallende (carcinogent) og bør unngås!

Jasså klaush, kjører du fremdeles ikke bil? Har du ikke sett at det på mange bensin/dieselpumper står advarsel: Inneholder inntil 50% benzen eller benzenderivater?

Det er vel ikke slik at man noen ganger har kjørt på f eks en ren blanding 87 oktan altså 87% oktan og 13% heptan. Det ville jo vært altfor tungvint for industrien, og dyrt for alle. Dette er kun en referanseblanding, det laveste oktantallet som har vært i bruk som normalbensin, seinere ble jo det som kjent 95 oktan. Jordoljen varierer jo som kjent i sammensetning, man koker og destillerer og tar ut passende fraksjoner, setter til crackede og syntetiske versjoner etter behov til man har en blanding som gir ønskede egenskaper. Og siden det er en del benzen i jordolje og det antakelig er gunstig for motorene (danner lett fet sot, en viss smørende efekt til det brenner fast antar jeg), og vil jeg tro drar ut forbrenningstida slik at eksplosjonsarbeidet blir dratt ut i tid (motsatte av bankeeffekten antar jeg), mer skånsomt for motoren. At en del av avgassene dermed også blir mer helsefarlige er en annen sak.

Tidligere stod det i lærebøkene i kjemi at bensin hovedaklig var C5 til C12 alifatiske og hvis det var mye syklo som i russisk jordolje kalte man det gjerne nafta. Kankje det betyr at benzenderivaten ble mindre brukt i bensin /diesel før (fordi det var behov for det til andre ting) mens nå går en større del av dette til drivstoff(?).

I gamle dager løste en bankeproblemet med tetraetylbly. Det kan være at innblanding av aromater har økt på grunn av blyforbudet. Jeg er ikke petrokjemiker... Uansett, er vel organiske miljøgifter hakket bedre enn grunnstoffet bly, som ikke kan forbrennes eller brytes ned.

Tror russerne kaller (kalte?) bensin for nafta, de har i alle fall et oljeselskap som heter Rosneft:
http://en.wikipedia.org/wiki/Rosneft

Uansett bekymring for bilenes avgasser er ikke ny. For å sitere en viss herremann i Fandens vise:

Å motorindustri'n
den blir nok min ruin.
Selv om de renser lufta
for gjødsla som er i'n,
hva hjelper vel litt svoveldunst
mot nafta og benzin?

Å nei du slette tid!
Det er no svineri
å humpe rundt på hestehov
i nittenhundreogti!


(Selv om de renser lufta, sikter til Norsk Hydro, som lagde nitrogengjødsel av luft.)

Visa skal være ei gammel studentervise, gjengitt etter bestefar min.

AA

På labbene her ved UiO er HMS ganske paranoid når det gjelder bruk av benzen. Der vi kan, erstatter vi benzen med toluen (som heller ikke er så sundt). Derfor blir det vel litt "ryggmargsrefleks" fra min side. Men i følge HMS (helse-miljø-sikkerhet) skal jo alle kjmikalier "sikkerhetsvurderes" inkludert saccharose og glukose!

Ellers kalles jo dietyleter også for "nafta", iallfall på apotekene. Til allmenn forvirring.

Hilsen til kjellms - husker du: "Una megawatta!"

Kopi av melding:

---

Opprinnelig postet av Limnoan

I gamle dager løste en bankeproblemet med tetraetylbly. Det kan være at innblanding av aromater har økt på grunn av blyforbudet. Jeg er ikke petrokjemiker... Uansett, er vel organiske miljøgifter hakket bedre enn grunnstoffet bly, som ikke kan forbrennes eller brytes ned.

AA

Ja tetraetyl- og tetrametylbly. Men det rare var at ettersom vi erstattet dette blyet med andre stoffer gikk ikke vårt totale forbruk av bly ned. Skremmende, forklaringa var da at vi brukte mer og mer blyoksid i svarte plastrør for at de skal tåle lys og UV bedre. Tro hvor dette blyet blir av når vi erstatter og skifter ut de gamle rørene. Tar det også veien inn i økosystemene som bensinblyet gjorde, og som antakelig blyet som på mystisk vis blir borti fra skytebanedeponiene også må gjøre?