Epler er ekte nok i den forstand at de eksisterer og lar seg spise.
Og i dagligspråket betyr frukt stort sett alt som er "større enn bær" og som er søtt, friskt eller saftig.

Men i botanikken har man tatt i bruk ordet frukt i en litt annen betydning. Da er man ikke så opptatt av hvor stort det er, eller om det lar seg spise eller ikke. Botanikerne er mest opptatt av å se hva som er dannet hvordan, og hva hos én plante som tilsvarer hva hos en annen plante.

Begrepet frukt er derfor definert svært omhyggelig. Det er et organ som utvikles av fruktemnet etterhvert som frøet (frøene) modnes. Fruktemnet er i sin tur et lukket organ som omslutter ett eller flere frøemner, og som på toppen har et spesielt vev der pollenkorn kan spire (arr), og som i løpet av evolusjonshistorien er dannet av ett eller flere spesielle bladliknende organer (fruktblad) som det har sittet frøemner på.

Derfor blir det mange rare frukter i denne betydningen. Det vi kaller gressfrø eller løvetannfrø er frukter. Blåbær og hasselnøtter er frukter. Men derimot jordbær, nyper, epler, fiken og en del andre ting som vi i dagligtalen kaller frukt, dekkes ikke av denne definisjonen - fordi det saftige vevet ikke er dannet av fruktemnet (de sammenvokste fruktbladene), men av det vevet som ellers kalles blomsterbunnen, selve den enden av blomsterskaftet som alle blomsterdelene sitter festet på. Det er den som blir til det saftge eplet. Selve frukta i eplet er kjernehuset, og de harde hinnene som utgjør kjernehuset er fruktbladene. Inne i kjernehuset (frukta) sitter som alltid hos de dekkfrøete plantene frøene, hos eple normalt fem stykker.

Hos fiken er det enda mye rarere, fordi det saftige vevet er en "vrengt grein" som det har sittet mange små blomster på - og de har altså havnet inne i greina.

Her er det ikke snakk om hva som er riktig eller feil bruk av ordet - dagligspråket var helt opplagt "først til mølla" med å bruke det på sin måte. Men det er snakk om ulike betydninger i ulike sammenhenger. Språket har mange ord med flere betydninger, så det er ikke noe spesielt rart.